Hvilken nyhet! Sex er godt – mer enn godt – og man kan utføre akten selv uten å være forpliktet til reproduksjon. At Gelius legger ut, både opp og ned, fram og tilbake, om sexråd og egne seksuelle erfaringer har jeg ingen problemer med. Valget er heldigvis mitt – jeg må ikke lese pinlige utlegninger om en middelaldrende manns seksualliv. Hvis man virkelig ønsker råd når det gjelder seksuell omgang, finnes det bedre råd enn hos en prest. I tillegg skiller ikke Gelius’ råd seg vesentlig fra annet der ute. Eneste forskjellen er at han mener å kunne putte det i en bibelsk sammenheng. Selv tror han, i god katolsk tro (selv protestant), at Jesus hadde sex basert på slikk og ingenting.

Gelius, med sin nye utgivelse, eksemplifiserer atter en gang hvor langt kirken henger etter samfunnets rådende trender. Og atter en gang slår det heller ikke feil – den tar til seg samfunnets trender. Dette er noe som har foregått kontinuerlig, i ulike faser og former. Kristendommen – det vil si den offisielle kirke – har helt siden Keiser Konstantins tid evolvert og mutert seg til ulike former. Lik en kamelon tar til seg omgivelsens farger, har Kristendommen latt seg definere av samfunnet. Vi har stadig overlevert Jesus til samfunnets trender og latt dem definere ham – dog alltid med en sen debutalder. På 300-tallet overleverte vi Jesus til Cæsar og lot ham fortelle oss hvem han var – en kristen form av en mektig krigsherre, ikke ulik de hedenske guder. Dette sørget for at Jesus ble redefinert, fra å være samfunnets lavestes hjelper og tjener – en som døde for sine fiender fremfor å drepe dem – til en mektig krigsgud som sørget for å vinne kriger for det romerske aristokrati. For å videre utdype dette konseptet, henviser jeg til forfatter, lekmannsteolog og filosof, Jacques Ellul:

«Kristendommen absorberer kulterer som en svamp. Dominert av Gresk-Romersk kultur, ble den territorial og føydal… den ble så borgerlig, urban og venn med det kapitalistiske system. Den har nå (skrevet på 1970-tallet) blitt sosialistisk i sammenheng med sosialismens gjennomsyring… Hver generasjon tror den endelig har oppdaget sannheten, nøkkelen, det essensielle punkt ved å lime seg sammen med den dominante påvirkning eller ved å hente sin modell fra den… Kristendommen har alltid vært elastisk, med både kulterer og politiske regimer… monarkist under monarki, republikaner under republikken, sosialist under kommunismen. Alt fungerer. På denne måten… er Kristendommen det motsatte av hva vi blir vist gjennom åpenbaringen av Gud i Jesus Kristus.»

– Jacques Ellul, The Subversion of Christianity

I tillegg må jeg komplementere Ellul ved å trekke inn nazistene under Hitler. Dem som sloss for «Die Reich» sloss med Gud på sin side. Hitler hadde definert Jesus slik han ville, og kirken ble atter en gang med på laget. Hitler forteller om sin Jesus:

«Mine følelser som en kristen, leder meg til min Herre og Frelser som er en kriger.»

– Adolf Hitler, My New Order

Kirken i Tyskland støttet Hitler, og hele 1/3 av de tyske soldatene var gode lutheranere og katolikker. De lot den rådende kultur og tanke definere Jesus, og vips var han en krigsherre som ledet dem til kamp slik nazistenes beltespenne klart og tydelig sa: «Gott mit uns» (Gud er med oss).

På lignende måte utgjør Gelius’ nye bok enda et eksempel på hvordan Kristendommen lar seg definere av samfunnets rådende trender. Vi lar kulturen fortelle oss hvem Jesus er, noe som skaper muligheten for hvilken som helst mutasjon, basert éne og alene på hvilken rådende genetiske kode kulturen er innstilt på. Det er merkverdig hvordan dette går til. Fra den ene kultur og uttrykk til den andre, blir kristendommen inseminert langsomt. Endelig en dag – med haltende, tragiske forsøk på å være trendy, liberal, populær og folkelig – har den sugd til seg samfunnets rådende trekk og blitt utvasket til noe helt annet enn det den var, til tross for sin sene debutalder.

På statskirkens side: www.kirken.no skriver de:

«Himmelen er det mest vanlige symbol i religionene som betegnelse for guddommen, tilværelsens opprinnelse og menneskets mål. I Det nye testamente taler Jesus om himlenes rike, i betydningen Guds rike, og himmelen er betegnelsen på Guds bolig (jfr. Fader Vår, du som er i himmelen). Mange oppfatter Bibelen slik at de mennesker som blir frelst, skal til himmelen. Dette er iflg. Det nye testamente ikke riktig. Det kristne fremtidshåp handler om en ny himmel og en ny jord, der alt det Gud har skapt skal renses for synd og ondskap. Gud forkaster ikke det Han har skapt. Det evige liv er et liv på denne jord.»