Det er først når verdens oljetørste befolkning ikke kan forsette å slukke sin tørst med den magiske sorte substans, at gapet starter å avdekke den underliggende avgrunn. Først da ser vi at vi har latt gullalderen av billig olje legge et slør over våre øyne, først da ser vi det som egentlig burde være åpenbart for selv den ringeste molbo.

Det globale samfunn, og hele verdenshandelen, har siden den industrielle revolusjon blitt stadig mer drukne på olje. Den er motoren som smører og driver global handel; den vi stoler på for å kjøre ungene til skolen; den som fôrer jordsmonnet med nok energi til å ikke utarmes i det industrielle jordbrukets klør; den som gjør oss alle til oppdagelsesreisende i fjerne solvarme strøk, og den som lurer oss til å tro at vi kontinuerlig kan tjene et økende antall penger uten å innse at et konsept som kontinuerlig vekst i et endelig system er en umulighet.

I 2006 gjennomførte oljeanalytiker Robert L. Hirsch, på oppdrag fra the US Department of Energy, en rapport om peak-oil. Hans konklusjoner lød som følgende: «Verden har aldri stått ovenfor et liknende problem. Uten en massiv forandring minst et tiår før dette inntreffer, kommer problemet til å være gjennomgripende og langvarig.» Han skriver så at «de økonomiske, sosiale og politiske konsekvenser» av at verdens oljeproduksjon når sitt toppunkt «ikke kommer til å likne noe annet vi har sett tidligere.» Hirsch, som er en analytiker – en mann av tallene – er ingen dommedagsprofet. Men som han konkluderer, og som mange anerkjenner, er det hele en naturlig konsekvens av tallene.

I september i år lekket det, i følge det tyske tidsskriftet Der Spiegel, en tysk militærrapport om Peak oil som bekrefter Hirschs konklusjoner.¹ Studiet ble skrevet av the Future Analysis Department, en avdeling som tilhører det tyske Bundeswehr Transformation Centre, en ‘tenke-tank’ som har i oppgave å sørge for hvilke fremtidige valg det tyske militæret skal foreta seg. Der Spiegel skriver om rapporten: «Studiets forfattere, ledet av oberstløytnant Thomas Will, anvender til tider dramatisk språk for å avbilde konsekvensene av irreversibel uttømming av råmaterialer.» De skriver videre at rapporten «advarer om kommende forandringer i den globale maktbalansen, om dannelsen av relasjoner basert på gjensidig avhengighet, om en nedgang av viktigheten til de vestlige industrielle nasjoner, om en total kollaps i markedet og om seriøse politiske og økonomiske kriser.»

Bundeswehr studiet var ikke ment for publisering. Myndighetene ønsker ikke at et så eksplosivt politisk tema skal få offentlig oppmerksomhet og annerkjennelse. IEA (the International Energy Agency), som hvert år utgir en rapport om verdens energisituasjon for OECD-landene, understreker dette poenget. I følge det britiske tidsskriftet The Guardian² varsler en anonym kilde innen IEAs egne rekker om at de nylig publiserte tallene er overdrevet. Kilden forteller: «Mange internt i organisasjonen tror at det å opprettholde oljeproduksjonen på selv 90-95 millioner fat per dag er umulig, men de frykter at det vil bli panikk i finansmarkedet hvis tallene blir lagt fram. Amerikanerne frykter slutten på oljealderen fordi det vil true deres makt over tilgangen til oljeressursene.» U.S.A. skal ifølge kilden ha presset IEA til å overdrive størrelsen på verdens oljereserver og legge mindre vekt på hvor raskt produksjonen fra eksisterende oljefelter faller. IEA har fått mye kritikk, og med god grunn. IEA spådde i 2005 at oljeproduksjonen kunne stige til 120 millioner fat per dag i 2030, men ble tvunget til å redusere dette gradvis til 116 millioner fat per dag. I den siste rapporten utgitt november 2010, går IEA kraftig tilbake og skriver at produksjonen av konvensjonell råolje aldri igjen vil nå det samme nivået som i 2006, på 70 millioner fat per dag.

Disse tydelig divergente tallene IEA har oppgitt gjennom årene er ikke uten betydning. OECD-landene, som inkluderer Norge, ser på IEAs årlige studier som sin bibel. Analysene legger grunnlaget for avgjørelsene som blir tatt av statsledere og politikere verden over. Og da – når det er snakk om så viktige ting – er det elementært å kunne stole på tallene som blir utlevert. Man bør sjekke opp i «bibelens» fakta, gjerne gå inn i grunnteksten selv og ikke stole på oversetterne. Det var nettopp dette den undersøkende journalist fra The Guardian, George Monbiot gjorde i 2008³. Han viste blant annet til at IEA hadde basert sine tall på mange antagelser, noe også andre har påpekt gjelder selv i den nyeste rapporten.⁴

Men et mønster som går igjen er at politikerne beveger seg med musesteg, og tørr ikke å ta upopulære beslutninger som hindrer dem å bli gjenvalgt ved neste avstemning. Musesteg kan i mange tilfeller være lurt, men når man står overfor en så dyktig fiende som vår egen grådighet, blir til slutt selv den listigste mus overrumplet når det minst ventes. Dog skal det sies at vi som individer selv har et ansvar. Vi kan ikke som frie individer støtte oss på blinde veiledere – handlingene må man visstnok utføre selv.

Man får altså bare håpe at H. L. Menckens sosiale filosofi slår feil. Han mente at det lå i menneskets natur fornekte det som er sant og ubehagelig, og å omfavne det som opplagt var usant, men trøstende.

Nå som gullalderen altså er her, om ikke rett rundt hjørnet, lønner det seg ikke lenger å sove. Oljen har lurt oss alle til å tro at den er menneskehetens velsignelse og livets kilde, men dens sorte farve og hvor den kommer fra subtilt illustrerer dens budskap, plan og forbannelse.

Noen tall:

- Det brukes 1818 liter olje ekvavilenter for å fôre én amerikaner i året.⁵

- I følge The Fertilizer Insitute (http://www.tfi.org), brukte U.S.A. 12 009 300 tonn nitrogen til gjødsel på ett år i perioden mellom 30. juni 2001 til 30. juni 2002. Ved å bruke 1,4 liter diesel-ekvivalenter per kilo nitrogen, utgjør det energiinnholdet til 15,3 milliarder liter diselolje.

Ti utfordringer for oljen:

1. 1965 var det året verden oppdaget mest olje. Ikke i noe år siden har man funnet like mye olje
2. I 1984 oversteg produksjonen olje mengden av oljefunn, siden den tid har dette gapet bare økt
3. I 2007 kom halvparten av oljen fra 110 oljefelt, en fjerdedel kom fra 13 felter. Det er 70 000 oljefelt som står for mindre enn halvparten av oljeproduksjonen i verden
4. I 2007 var 17 av de 20 største oljeproduserende feltene over 40 år gamle. 16 av disse har passert toppen av sin oljeproduksjon
5. Nedgangen i oljeproduksjon fra et felt kan være rask. I 2007 var fallet i oljeproduksjon etter toppnivået for verdens oljefelter i gjennomsnitt på 6,7 prosent årlig
6. Mellom 2005 og 2008 stoppet veksten i konvensjonell oljeproduksjon, trass i massive investeringer, økt etterspørsel og økte priser. Dette har aldri hendt før i oljeindustriens historie
7. Innen 2015 spår IEA at gapet mellom tilbud og etterspørsel er på 7 millioner fat om dagen. Gapet er 7,7 prosent av det man forventer av global etterspørsel i 2015 (World Energy Outlook 2008)
8. Mellom 2008 og 2020 anslår IEA at konvensjonell oljeproduksjon fra eksisterende felter vil falle med nesten 50 prosent
9. For å produsere den mengden olje IEA anslår trengs i 2030, trengs det ”64 millioner fat per dag i ekstra kapasitet, eller omtrent seks nye Saudi Arabia, mellom 2007 og 2030”
10. Mengden energi som trengs per fat olje man henter ut (Energy Return on Investment – EROI) synker også. I USA har EROI sunket fra rundt 100:1 på 30-tallet til 14:1 i dag. Et optimistisk estimat for olje fra oljesand er 10:1. Hvert oljefat er verdt langt mindre i dag enn tidligere⁶

Noen vedlegg

– Her kan du finne den originale rapporten til Tysklands militære, Bundeswehr: Peak Oil. Sicherheitspolitische Implikationen knapper Ressourcen 11082010

1. http://www.spiegel.de/international/germany/0,1518,715138,00.html
2. http://www.guardian.co.uk/environment/2009/nov/09/peak-oil-international-energy-agency
3. http://www.guardian.co.uk/business/2008/dec/15/oil-peak-energy-iea
4. http://www.countercurrents.org/tverberg121110.htm
5. Food, Land, Population and the U.S. Economy, Pimentel, David and Giampietro, Mario. Carrying Capacity Network, 11/21/1994. http://www.dieoff.com/page55.htm, hentet fra http://www.mountainsentinel.com/content/eatingfossilfuels.pdf
6. Global Witness / IEA

Grafen nedenfor, som er satt sammen av det pålitelige britiske BP statistical review of World Energy 2008, viser gapet som vil åpne seg mellom tilbud og etterspørsel etter olje i verden fram til 2030. I 2007 er forbruket av olje omkring 85 millioner fat/dag. I 2030 vil utvinningen ha falt til omkring 40-50 millioner fat/dag. Dette er 60-70 millioner fat/dag mindre enn hva det internasjonale energibyrået IEA regner som nødvendig for at den økonomiske utviklingen skal kunne fortsette.

Hvis prognosen om gapet mellom tilbud og etterspørsel slår til, vil dette føre til høye oljepriser, ettersom markedet presser opp prisen. Dette igjen kan også få mange andre negative ringvirkninger. Hvis ikke vi klarer å erstatte den energien vi har gjort oss avhengig av med andre energikilder, vil det komme til å oppstå ressurskriger som springer utifra det mest elementære menneskelige behov – overlevelsesinstinktet.

På grunn av blant annet disse tingene er det dermed viktig at vi nå begynner å bli bevisst på hvordan vi bruker energi, og begynner å ta i bruk energikilder som er fornybare. Bølgen er på vei ned, og vi har surfet lenge nok.