Jan David Stenersen wrote at 12:04am on September 2nd, 2008

I skrivende stund skriver jeg på din wall. Eller vegg om du vil. Det er ganske så merkverdig hvordan internet fungerer igrunnen. Informasjon som sendes på kryss og tvers over hele jorden, og det hele skjer iløpet av forrykende kort tid. Og 24/7. Hva skulle vi vel gjort uten dette geniale verktøyet? Hva hadde skjedd om det var en ledning som kunne trekkes ut for å mørklegge vårt kjære cyperspace? Hadde noen dristet seg til å gjøre det, og isåfall, tør vi tenke oss til hvilke fatale følger det hadde fått? Spørsmål krever ikke alltid svar, men en gang iblant litt ettertanke. Jeg stopper der. Lar døren til tankeverdenen stå ulåst. Hvor modig er du?

Eirik Hordnes wrote at 5:15pm on September 2nd, 2008

Interessant, meget interessant. Vil først si at i slike sammenhenger er vel modig et relativt begrep, vel, når det er sagt kan jeg ikke annet enn å si; Åå! hvilken tid vi lever i, å hvilken tid. Har dette skjedd tidligere i historien er jo et spørsmål vi kan stille oss. Det sies at det er intet nytt under solen, stemmer dette hvis vi ser på denne samfunns- og teknologiutviklingen? Noen vil vel svare ja, for med dette ovenfor nevnte utsagnet er det prinsippet som er det avgjørende, ikke detaljene. Andre vil selvsagt komme med andre postulater for å underbygge sine argumenter, men har dette virkelig noe å si for oss her og nå? Jeg responderer herved til din utfordrende holdning med et stort smil om munnen, dette smilet kom til meg ettersigende når jeg tenkte på all denne fantastiske visdommen i verden. Vi kan fly til månen, vite at tid er et relativt begrep, bygge de helt utroligste bygninger pga matematiske formler, ,utveksle ord gjennom telefonen med et menneske på andre siden av kloden, ja er ikke dette noe å forundre seg over så vet ikke jeg; beklager den lange digresjonen fra min side Herr Stenersen, la meg hoppe tilbake til hvor dette smilet kom inn. Jo, her kommer det. Smilet kom frem i mitt ansikt når jeg tenkte på Kristus. Smilet ble enda større når jeg tenkte på Paulus sine ord: «Ja, jeg regner alt som tap, fordi kunnskapen om Kristus Jesus, min Herre, er så mye mer verd.

Jan David Stenersen wrote at 12:59pm on September 13th, 2008

Du smiler sier du. Hva betyr egentlig et smil? Den tradisjonelle tanken er jo at et smil betyr at man er glad. Hva betyr det så å være glad? Er det en følelse? Er det en tilstand? Kanskje en tilstand som springer ut fra en følelse? Hvis vi antar at smil er en form for å uttrykke glede, og ditt smil gjorde seg gjeldene i ditt annsikt når du tenkte på Paulus sine ord, da er det relativt trygt å konstatere at din glede er et resultat av Kristus? Følger du min tankerekke?

Eirik Hordnes wrote at 12:32am

Ja, et smil er noe jeg liker. Dette selv om et smil ofte er frembrunget på grunnlag av rent overfladiske grunner, er det jo alltids trivelig å se et menneskes ansikt lyse opp ved dette uttrykket. Selvfølgelig er jo et smil av den genuine forstand alltids å foretrekke, men et smil er jo et smil hvis du isolerer selve uttrykket og ikke tenker over motivene som ligger bak. Forresten; jeg liker ditt smil:)

Jan David Stenersen wrote at 12:56pm

Ka har skjedd med mobilen din min vakre frende? Eg sendte deg en sabla lang melding natt til søndag.. Fikk du den? Suss

Eirik Hordnes wrote at 5:02pm

Hei igjen. Jeg skriver til deg nå på grunnlag av at jeg ikke fikk fullført det å svare på deg på ett av dine to spørsmål. Jeg svarte bare på ett, men føler samtidig at jeg kunne gitt deg et litt mer utfyllende svar på hva som skjedde med min mobil. Men som Paulus skriver i Rom 7:19 «Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.» Nå er jo dette sitatet tatt litt ut av en annen kontekst, og i dette tilfellet var det heller ikke «det onde» i meg som ikke fikk meg til å fullføre mine svar, det var egentlig bare mangel på tid, da selvfølgelig ikke mangel på tid som om at det ikke eksisterte mer tid, det ville jo vært rart. Det var heller det faktum at jeg måtte rekke skoletimen kl 1400.Men for da ikke å hale ut tiden din lenger beveger jeg meg nå til ditt spørmål nummer 2. Spørsmålet ditt var: «Fikk du den?». Her er det jo selvfølgelig underforstått, utifra sammenhengen og innholdet i din første setning at «den», altså er meldingen som du sendte meg. Ettersom dette var underforstått var det nok en smule unødvendig av meg å nevne dette, men dette er og forblir et valg som jeg har tatt og som jeg må stå for nå som innlegget er postet. Altså, jeg mottok meldingen din, og jeg erindrer at det var rimelig sent på natten, jeg våknet, leste «den»(meldingen), og la meg igjen for å sove. Neste morgen tenkte jeg ikke så mye på denne meldingen ettersom jeg stod opp kl 0500 for å gå på arbeid. Jeg arbeidet så til klokken 1800, kom hjem sliten og med tankene på det å slappe av. Fullstendig.Husket ikke på denne meldingen inntil Erik Thorsheim, som jeg traff på i gangen på HIB, minnet meg på denne. Da erindret jeg store deler av den, men ikke alt, og i full detalj. Kan du forfriske mitt minne? :)