Hvilken nyhet! Sex er godt – mer enn godt – og man kan utføre akten selv uten å være forpliktet til reproduksjon. At Gelius legger ut, både opp og ned, fram og tilbake, om sexråd og egne seksuelle erfaringer har jeg ingen problemer med. Valget er heldigvis mitt – jeg må ikke lese pinlige utlegninger om en middelaldrende manns seksualliv. Hvis man virkelig ønsker råd når det gjelder seksuell omgang, finnes det bedre råd enn hos en prest. I tillegg skiller ikke Gelius’ råd seg vesentlig fra annet der ute. Eneste forskjellen er at han mener å kunne putte det i en bibelsk sammenheng. Selv tror han, i god katolsk tro (selv protestant), at Jesus hadde sex basert på slikk og ingenting.

Gelius, med sin nye utgivelse, eksemplifiserer atter en gang hvor langt kirken henger etter samfunnets rådende trender. Og atter en gang slår det heller ikke feil – den tar til seg samfunnets trender. Dette er noe som har foregått kontinuerlig, i ulike faser og former. Kristendommen – det vil si den offisielle kirke – har helt siden Keiser Konstantins tid evolvert og mutert seg til ulike former. Lik en kamelon tar til seg omgivelsens farger, har Kristendommen latt seg definere av samfunnet. Vi har stadig overlevert Jesus til samfunnets trender og latt dem definere ham – dog alltid med en sen debutalder. På 300-tallet overleverte vi Jesus til Cæsar og lot ham fortelle oss hvem han var – en kristen form av en mektig krigsherre, ikke ulik de hedenske guder. Dette sørget for at Jesus ble redefinert, fra å være samfunnets lavestes hjelper og tjener – en som døde for sine fiender fremfor å drepe dem – til en mektig krigsgud som sørget for å vinne kriger for det romerske aristokrati. For å videre utdype dette konseptet, henviser jeg til forfatter, lekmannsteolog og filosof, Jacques Ellul:

«Kristendommen absorberer kulterer som en svamp. Dominert av Gresk-Romersk kultur, ble den territorial og føydal… den ble så borgerlig, urban og venn med det kapitalistiske system. Den har nå (skrevet på 1970-tallet) blitt sosialistisk i sammenheng med sosialismens gjennomsyring… Hver generasjon tror den endelig har oppdaget sannheten, nøkkelen, det essensielle punkt ved å lime seg sammen med den dominante påvirkning eller ved å hente sin modell fra den… Kristendommen har alltid vært elastisk, med både kulterer og politiske regimer… monarkist under monarki, republikaner under republikken, sosialist under kommunismen. Alt fungerer. På denne måten… er Kristendommen det motsatte av hva vi blir vist gjennom åpenbaringen av Gud i Jesus Kristus.»

– Jacques Ellul, The Subversion of Christianity

I tillegg må jeg komplementere Ellul ved å trekke inn nazistene under Hitler. Dem som sloss for «Die Reich» sloss med Gud på sin side. Hitler hadde definert Jesus slik han ville, og kirken ble atter en gang med på laget. Hitler forteller om sin Jesus:

«Mine følelser som en kristen, leder meg til min Herre og Frelser som er en kriger.»

– Adolf Hitler, My New Order

Kirken i Tyskland støttet Hitler, og hele 1/3 av de tyske soldatene var gode lutheranere og katolikker. De lot den rådende kultur og tanke definere Jesus, og vips var han en krigsherre som ledet dem til kamp slik nazistenes beltespenne klart og tydelig sa: «Gott mit uns» (Gud er med oss).

På lignende måte utgjør Gelius’ nye bok enda et eksempel på hvordan Kristendommen lar seg definere av samfunnets rådende trender. Vi lar kulturen fortelle oss hvem Jesus er, noe som skaper muligheten for hvilken som helst mutasjon, basert éne og alene på hvilken rådende genetiske kode kulturen er innstilt på. Det er merkverdig hvordan dette går til. Fra den ene kultur og uttrykk til den andre, blir kristendommen inseminert langsomt. Endelig en dag – med haltende, tragiske forsøk på å være trendy, liberal, populær og folkelig – har den sugd til seg samfunnets rådende trekk og blitt utvasket til noe helt annet enn det den var, til tross for sin sene debutalder.

I starten maler forfatteren med brede pensler og legger grunnlaget for den verden Jesus ble født inn i. Først presenterer han hvordan verden var skilt. Kulturer levde nært, ihvertfall gjennom dagens brilleglass, uten å ha kontakt med hverandre inntil Aleksander den Store entret banen og bragte ulike kulturer og «verdener» sammen – helleniseringen var igang. Hellenismen, som er en betegnelse på en epoke i antikk historie i tidsrommet fra Aleksander til den ble endel av Romerriket (30 f.kr). Den hadde en vid utstrekning, og var mye preget av gresk kultur. Prosessen førte de ulike verdenene et hakk nærmere, og verden i sin helhet ble mindre. Det var i denne settingen, i denne fusjonen mellom gresk, jødisk, romersk kultur Jesus ble født.

Thomas Cahill er en amerikansk forfatter. Han er best kjent for The Hinges of History serien, en syv volum serie hvor han presenterer formende perioder i den vestlige sivilisasjonen. Hittil inkluderer serien, bestselgerne:

• How the Irish Saved Civilization: The Untold Story of Ireland’s Heroic Role from the Fall of Rome to the Rise of Medieval Europe (1995)
• The Gifts of the Jews: How a Tribe of Desert Nomads Changed the Way Everyone Thinks and Feels (1999)
• Desire of the Everlasting Hills: The World Before and After Jesus (2001)
• Sailing the Wine Dark Sea: Why The Greeks Matter (2004)
• Mysteries of the Middle Ages: The Rise of Feminism, Science, and Art from the Cults of Catholic Europe (2006)

I tillegg til å presentere den verden Jesus kom inn i, var i og forlot, klarer han å presse inn mye egne tolkninger av de historiske hendelser, i tillegg til studier av de nyetestamentlige skrifter, hvem som har skrevet dem, forskjeller og historiske dateringer av dem. Forfatteren har også endel interessante tanker om hvilke av de rådende jødiske sekter Jesus var mest enig med, nemlig den som det tyder på at døperen Johannes holdt sammen med – Essenerene (dem som visstnok skal ha forfattet dødehavsrullene gjemt i ørkengråttene i Qumran). De hadde trukket seg utifra Jerusalem for de mente at de ortodokse jødene, dvs fariseerne og dem som blandet seg på en upassende måte med romerne, var hyklere som ikke fulgte loven på rett måte. De levde sammen i fellesskap og delte eiendelene, levde i frivillig fattigdom i påvente av den kommende Messias.

Han prøver å se den historiske Jesus gjennom de ulike bibelskribentenes øyne, hvorfor de presenterte ham slik idet han beriker vår innsikt til deres forfatterskape. Cahill skriver ærlig rundt emner som ikke alle andre tørr å nevne, uten å komme med for bastante svar – han nevner at det kan være slik og slik. Seksjonen om Paulus og bibelskribenten Johannes er spesiellt interessante, og er noe bibelstudenter på alle nivå burde pløye seg gjennom.

I begynnelsen skriver Cahill om noe av hovedformålet med denne boken og serien hans, nemlig om de kulturelle påvirkningene opp gjennom historien. Og med dette friskt i minnet, stiller han spørsmålet innledningsvis: Utgjorde Jesus en forskjell? Er vår verden – i det århundre som begynte med tyrkisk folkemord mot armenerne, idet det hadde sitt grufulle høydepunkt med sin presise og kaldberegnende utryddelse av seks millioner jøder (og fem millioner andre), for ikke å snakke om den innade nedslaktiningen påført av sine egne russiske og kinesiske myndigheter, for nå å ende med folkemord i sentralafrika og etnisk rensning på Balkan, som fremdeles – og grufullt nok – under en kontinuerlig prosess. Er vår verden noe bedre enn den som var rådende for fireogtyve århundreder siden? Påvirket verdiene forkynt av Jesus den anglikanske dronning Elizabeth eller hennes motstander, den katolske Earl O`Neill? Nølte hun under blodsutgytelsene på slagmarkene? Lurte han på, bare en eneste gang idet han overvåket de nedslaktede og opphakkede menneskene, de utslåtte øynene, om det fantes en annen måte? Han skriver så om en Haug (Hill på engelsk) hvor det kriges, etter å ha kommet innom mye ulikt materiale avslutter han med noe annet som skjer på ved denne Haugen – arbeidet til fellesskapt Sant’Egidio. Et fellesskap startet av noen Jesusetterfølgende studenter i 1968. Det er nå ca 50 000 mennesker som er inkludert i dette fellesskap i mer enn 70 ulike land, hvor de arbeider for fred, ber daglig, hjelper de fattige og forkynner det glade budskap om Jesus som Verdens frelser.

Jeg fant boken lettlest, interessant og spennende. Anbefales på det sterkeste!

Idag, tirsdag, begynte vi å spise middag klokken 00:00. Noe som med andre ord betyr at søvnprosjektet sklir litt ut i disse dager. Nå er klokken blitt 01:00 og jeg skal ta meg litt te og lese bok. God natt til alle byslitere.