Dette er et lite utdrag av semesteroppgaven min i faget energikilder. I dette utdraget tar jeg for meg ett av alternativene som kan bidra til å løse Benins fattigdomsproblem, som springer ut i fra energifattigdom. Jeg presenterer her SELF og deres konsept, hva de har gjort, har planer om å gjøre og prøver å analysere hvilken rolle de kan ha i Benin frem mot 2050.

Mål og oppstart

SELF, eller Solar Electric Light fund, er en såkalt ‘non-profit’ organisasjon som baserer seg hovedsaklig på donasjoner fra andre organisasjoner, private filantroper og lån fra utviklingsbyråer. Vi har observert deres arbeid i Benin, og ser på det de gjør som en viktig innsats for å øke innbyggernes levestandard. Hittil har de forsynt tre landsbyer i Kalale-distriktet, nord-øst i landet, med soldrevne drypp-irrigasjonssysstemer som bidrar til økte avlinger i det ellers lutfattige jordbruksdistriktet.

Målet til SELF går ut på å sørge for solenergi og trådløs kommunikasjon til en fjerdedel av verdens befolkning som ennå lever i fattigdom. De setter likhetstegn mellom fattigdom og energifattigdom idet de sier at «energi er en menneskerettighet», noe som kan forstås når vi skjønner hvor avhengig vi mennesker er av energi for å dekke våre primærbehov. For å møte de globale utfordringene rundt mat- og vannmangel, klimaforandringer og fattigdom, jobber de med å sette fokus og prioritet på emner som fornybar energi blant internasjonale banker, helseorganisasjoner, fond og blant private filantroper. Et annet av deres slagord er: «forandre en landsby, forandre verden».

SELF ble grunnlagt i 1990 av den prisbelønnede journalist og forfatter (Chasing the Sun: Solar Adventures Around the World) Neville Williams, etter at han aktivt hadde promotert solenergi som et stabmedlem av USAs energidepartement. Etter mange ulike prosjekter, fordelt på hovedsaklig 21 fattige land, har SELF opparbeidet seg mye erfaring og kompetanse som er nyttig for fremtidens energiløsninger.

Organisasjonen har enkelte verdier som ligger til grunn for hvor og hva de retter sitt arbeid og fokus mot. De definerer den fjerdedelen av mennesker som lever i fattigdom, og som de ønsker å hjelpe, innenfor enkelte kriterier. Kriteriene definerer dem som lever i såkalt ‘energi fattigdom’, noe de mener er mangel på adgang til rene og effektive energisystemer. De skriver at energi fattigdom viser sine ringvirkninger på helse, utdanning, mat og levestandard hos verdens fattigste mennesker. SELF utbroderer så videre om dette på hjemmesiden sin. De skriver at energi er grunnlaget, en nødvendighet for et verdig liv og en konkurransedyktig økonomi. Jeg oppsummerer deres punkter under. Uten tilgang til effektive energisystemer vil:

• Helseklinikker være uten nødvendig lys, medisinsk utstyr, uten nødvendig kjøling til vaksiner nødvendig som motgift for gulfeber, kikhoste, stivkrampe, polio og hepatitt A og B.
• Skoler være uten stabil belysning som kan legge forholdene til rette for studenter og lærere.
• Kunnskapen til landsbyen angående lokale og globale emner være minimal.
• Jordbruksproduksjonen bli mangelfull pga mangel på vanntilgang gjennom irrigasjonssystemer, noe som vil føre til mindre mat i tørkesesonger, sult og dårlig økonomi.
• Hjem belyses med parafin lamper, noe som gir uklar og ustabil belysning, slippe ut røyk som er helseskadelig, og skape flere husbranner hvert år. I kontrast til dette sørger lys produsert fra solenergi for karbon fri, ren, stødig og sikker belysning.
• Overflatevannet bli forurenset med sykdomsbærende søppel.
• Mikro-virksomheten bli påvirket, siden mørket faller omtrent 18:30 året rundt, noe som også påvirker produktiviteten uten tilgang til elektrisk lys.
• Den urbane befolkningen stadig øke og føre til en eksplosiv vekst i byene, samt være en belasting på de naturlige omgivelsene og byenes sosiale systemer.
¹

Modell

SELF sin fremgangsmåte springer ut i fra deres modell, ‘the Solar Integrated Development’ (SID), som er komprimert i tre prinsipper.

SELF Determination

Soldrevne elektrifiseringsprosjekter er selvvalgt av folk i de rurale samfunn, med dem som deltakere som handler på vegne av seg selv. Landsbybeboerne bestemmer prioritetsområde, samt prosjektets omfang.

SELF Help

Solsystmene kjøpes av landsbybeboerne ved hjelp av mikro-kredit finansiering. Hver familie betaler for sitt eget system og deltar som eiere i samfunnssystemene/kooperativene, idet de sprer utviklingsfond videre for å hjelpe flere folk.

SELF Reliance

Landsbybeborne, både menn og kvinner, blir trent til å installere, vedlikeholde og gjenskape solsystemer. I tillegg blir en butikk med reservedeler sørget for som en del av prosjektenes innledende finansiering. Lokale partnere blir assistert til å opprette en forsyningskjede som kan bidra til fortsatt mulighet til kjøp av reservedeler.

Hvert prosjekt springer ut i fra behovet og lederskapet i hvert enkelt samfunn. Samfunnet er forpliktet og har fullmakt ved full delaktighet i alle prosjektets faser; inkludert design, implementering, overvåkning og evaluering.²

Prosjekter

SELF jobber som sagt med mange ulike prosjekter over hele verden, fra New Orleans i USA til Lesotho i Afrika. De søker etter potensielle prosjekter som går innenfor deres rammer for handling, det vil si områder med et kritisk behov for hjelp til jordbruk, utdanning, helse og mikro-virksomhet. Prosjekter går ut på å skape selvstendige mindre enheter som dekker menneskets primærbehov, idet de legger til rette forholdene for en videre utvikling innenfor lokalsamfunnene, ved også å satse på energi til skolebygg og helseklinikker.

• Energibehovet i mange av de fattigere delene av verden kan dekkes ved hjelp av solenergi, noe som svært ofte er en potensiell ressurs i slike områder. Hvis vi ser på listen av de land SELF jobber i, finner vi likhetstrekk i form av stor solinnstråling. Navnet SELF impliserer at deres hovedsatning innen energi er fra solen.

• Som nevnt over har SELF som mål å legge forholdene til rette for bruk av trådløs kommunikasjon, noe som vil ha innvirkninger på de fattige innbyggernes kommunikasjonsmuligheter og i større grad demokratiske deltagelse. Det vil også føre til en generelt større opplyst befolkning når det gjelder lokale og globale hendelser.

Som vist på listen til høyre har Benin mange prosjekter, fordelt på mange land. Derfor skal vi bare gå gjennom et par av dem, noe som videre kan gi oss et visst inntrykk av deres fokus og arbeid.

Lesotho

Lesotho er en liten, fjellrik nasjon med ca to millioner innbyggere, lokalisert innenfor Sør-Afrikas grenser. De har verdens tredje høyeste HIV-infeksjonsratio og fjerde høyeste tuberkuloseratio.³ I følge CIA har de en gjennsomsnittlig levestandard på 40 år, noe som er det tredje laveste i verden.⁴ Lesothos sårbare geografiske plassering innenfor Sør-Afrika, er nok en av mange årsaker for deres manglende politiske og økonomiske utvikling. Av de ca 2 millioner innbyggerne i landet, lever bare 25 % av dem i byer. De er dermed, i høy grad en desentralisert nasjon.

Prosjekter i Lesotho faller altså tydelig innenfor rammen av de mennesker SELF har som mål å hjelpe. I Lesotho har SELF, i samarbeid med ’Partners In Health’ og Dr. Paul Farmer, startet et prosjekt som sikter på å bringe solelektrifisering til 10 rurale helseklinikker. Innen Mars 2008 var 4 av de 10 ferdig elektrifisert. SELF jobber nå med å skaffe finansieringer for de seks resterende klinikker. Når dette er fullført, har SELF lagt forholdene til rette i form av energi til å drive det medisinske utstyret nødvendig for å diagnostisere og behandle HIV- og tuberkulosepasienter, sørge for belysning og kommunikasjon.

Benin

SELFs prosjekter i Benin er, som nevnt tidligere, foreløpig gjennomført i tre landsbyer i Kalale distriktet. Denne delen er fase 1 i en større plan som går ut på å videreføre konseptet til de resterende 42 landsbyer i Kalale distriktet, kalt fase 2. Målet i Benin har hittil gått ut på å bevise og perfeksjonere konseptet, før det så reproduseres. Kalale distriktet er en fattig og tørr region nordøst i landet, med omtrent 100 000 innbyggere. Distriktet har ikke tilgang til det lokale strømnettet og SELFs konsept har dermed mulighet til å gi innbyggerne den energien som de så desperat behøver. Økonomien i området, som i de fleste andre rurale regioner i landet, er basert på jordbruk. I Kalale distriktet driver mer enn 95 % av befolkningen med jordbruk. Siden det er et stort behov for stabil vanntilførsel til dyrking av avlinger er SELFs arbeid av viktig sort. Deres soldrevne drypp-irrigasjonssystem har mange positive ringvirkninger. Det sørger for stabil vanntilgang vha solen, effektiv utnyttelse av vannressurser, bedre lokalmiljø, mulighet til dyrking av avlinger i tørkesesong med mer. Hittil, i de to landsbyer hvor fase 1 har funnet sted, kan vi se store forbedringer i jordbrukernes økonomi og levestandard, samt en stolthet og håp i det de er en del av.

Et studie gjennomført av Jennifer Burney, en postdoktoralstudent ved Stanford University, viser at et soldrevent drypp irrigasjonssystem er en langsiktig og god løsning i et område som Kalalé. De tre systemene installert, henholdsvis to i Bessassi og ett i Dunkassa, produserte 1,9 tonn jordbruksprodukter per måned, grønnsaksinntaket økte med 1 servering per dag generelt i landsbyen (150 gram i råvekt), 3-5 ganger per dag hos dem som drev systemene under tørkesesongen (tilsvarende 500-750 gram per pers) og 17 prosent av befolkningen i landsbyene reporterte at de var mindre usikker på mattilgang.⁵ De familiene som drev systemet økte inntekten ved å selge store deler av deres overskudd, noe som har gjort en synlig forskjell i landsbyen med tanke på arbeidsmengde og næringsinntak. Andre positive ringvirkninger, som ikke kan måles så tydelig i kvantitet, var at det uavhengig av SELF utviklet seg utdanningsprogrammer som lærte de unge i landsbyen å ta vare på, og anvende systemet. Burnley sier at: “One of the schools developed a whole curriculum. Kids do calculations about how long it would take to water a plot of a certain size by hand versus with an irrigation system and they go visit the site.” Hun forteller også at det har også vokst fram en økende stolthet i samfunnsfellesskapet som respons til den nye teknologien.⁶

Fase 1 – landsbyene Bessassi og Dunkassa

Fase 1 i SELFs plan består som sagt i å implementere og perfeksjonere prosjektet i disse to landsbyene, for deretter å reprodusere det til de 42 andre. SELFs prosjekt i de to landsbyene består av 3 jordbruk, hver med en størrelse på 0,5 hektar (1 i Dunkassa og 2 i Bessassi). I Bessassi ligger de to jordbrukene rett ved siden av hverandre. Vannkilden er konstant flytende overflatevann med både pumpehus og solcellepanel like ved. De to jordbrukene tilhører kvinnelige kooperativer som består av 33 kvinner og én mann. For å bli godtatt til å være en del av prosjektet, må man betale ca. 14 euro (9 euro i medlemskap og 5 euro som går i sosialkassen). I tillegg må hver medlem av kooperativen betale 0,15 euro i uken. Hver av kooperativene har en leder, sekretær og kasserer som er ansvarlig for prosjektet. I Dunkassa er det kun opprettet ett jordbruk med dette systemet, den har også en størrelse på 0,5 hektar. Her består kooperativen av 38 kvinner og 2 menn. Strukturen til ledelsen, type avlinger dyrket ig markedssituasjonen er den samme som for Bessassi. Bildene over viser landsbyen Dunkassa før og etter implementeringen av systemet.⁷

De to eksisterende prosjektene kostet henholdsvis $20 000 for Bessassis to systemer, og $25 000 for Dunkassas ene. Årsaken til prisforskjellen har med vannkilden i Dunkassa å gjøre.. I motsetning til Bassassi har ikke Dunkassa tilgjengelig overflatevann. Derfor måtte det borres relativt dypt (20-25 m) for å nå grunnvannet, noe som kostet rundt $8000.⁸

Begge prosjektene er delvis finansiert av Verdensbanken, Association pour le Developpement Economique, Social et Culturel de Kalalé (ADESCKA), private filantroper og andre lokale partnere.⁹ SELF har sammen med the International Crops Research Insitute for the Semi-Arid Tropics (ICRISAT) i Niamey, opprettet the African Market Garden Project for å øke grønnsaksproduksjonen i Kalale distriktet.¹⁰

Budsjett

Det er altså dette systemet som skal gjenskapes i Kalalé-distriktets 42 resterende landsbyer, og som kalles fase 2. I tillegg jobber SELF, sammen med myndighetene i Benin for å legge forholdene til rett med hensyn på skole, helse, vanntilgang og solcellesystemer.¹¹

Totalbudsjettet for arbeidet i de resterende 42 landsbyene har SELF satt opp slik:

Som vi ser av tabellen, ligger det totale budsjettet for å få gjennomført en slik plan på $ 307 121, noe som tilsvarer rundt 1,8 millioner norske kroner ($ 1 = 5,88 NOK med kurs fra 15.04 – 2010).

Prosjektet og videre investeringer er absolutt realistisk å få til, spesielt med tanke på all positiv omtale i media, samt oppnåelige priser.¹²

Plan videre

SELFs prosjekter baserer seg på rurale og desentraliserte områder uten tilgang på et nasjonalt strømnett. Dette konseptet er nært knyttet til Benins økende fokus på en desentralisering av landets strukturer, og gir de ulike avdelinger større handlefrihet og effektivitet i de lokale saker. I 1999 ble landets tidligere 6 avdelinger delt opp i 12, og siden har beslutningsmyndigheten stadig økt på lokalt plan.¹³ SELFs planer videre passer altså godt sammen med Benins utviklingsplaner om stadig mer autonome enheter. SELF jobber for tiden med å få donasjoner til videre utbredelse av konseptet, og søker investorer både høyt og lavt. For å skalere prosjektet til de resterende 42 landsbyene og videre, søker de blant annet investeringer hos Appui aux Developpement et à la Santé Communautaire – Organisation Non Gouvernementale (ADESCO-ONG), U.S.-provided Millennium Challenge Account (MCA), ICRISAT ¹⁴ og andre. Den samme kilden gir en oversikt med andre potensielle investorer. Se bilde.

SELFs konsept er hovedsaklig basert på desentraliserte områder uten tilgang til et nasjonalt strømnett, derfor vil våre fremtidsanalyser basere seg på dette. Uansett, det vil også være et gyldig alternativ å fokusere på å utnytte solens tilgjengelige energi til blant annet elektrisitetsavhengige enheter som skoler og helseklinikker.

Scenarioer mot 2050

Positivt Optimistisk
Som vi så under delen ”Solenergi” hadde SELFs tre anlegg i de to landsbyene en installert effekt på ca. 4 kW. Ifølge dette scenario implementeres konseptet til de 42 andre landsbyene og gir samlet installert effekt på 2 kW * 44 = 88 kW.

Når vi ser frem mot 2050 med et positivt optimistisk syn tror vi at SELFs konsept er blitt en realitet i alle Benins rurale områder. Noe som anslagsvis gir en total installert effekt på [22 millioner (estimert ant. mennesker i 2050) * 0,59 (ant prosent i rurale områder)/ 100 000 (ant. mennesker i Kalale-distriktet)] * 88 kW = 11 422 kW, eller omtrentlig 11,4 MW. Dette tilsvarer 11,4 MW * 6 h (soltimer/dag) * 365 dager/år = 24 966 MWh. Dette vil komme til å koste: $ 307 121 * 130 (ant. Rurale områder med 100 000 mennesker) = $ 39 864 305, noe som tilsvarer omtrentlig 234 millioner NOK. Det er viktig å merke seg at disse estimatene er blitt utført med hensyn på antatt estimert befolkningsvekst frem mot 2050. Vi bør ikke undervurdere viktigheten av dette tiltaket, til tross for at det ikke har en direkte statistisk merkbar effekt på energiforbruk per capita. Landets innbyggere har ikke et like stort energibehov som innbyggere i veletablerte industriland. Det mange opplever er at kvantum av energi ikke er et direkte mål på hva som sørger for et verdig og lykkelig menneskeliv. Dette kan vi blant annet se eksempel på i et land som Cuba. De har omtrent tyve ganger lavere energiforbruk per capita som USA og allikevel like høy gjennomsnittlig levestandard og barnedødelighet.¹⁵

Positiv realistisk
For at SELFs konsept skal bli utbredt i en så stor grad som nevnt ovenfor kreves det investorer. At investeringer skal nå målsummen på 234 millioner kroner er ikke urealistisk. En slik sum tilsvarer for eksempel at hver nordmann (befolkning på 4,6 millioner) avser 50 kroner hver. Tiltross for at det er mulig betyr det ikke at det kommer til skje, men samtidig er det en del potensielle investorer der ute. Med dette i tankene, og SELFs stadig økende aktualitet, kan det oppnås summer i nærheten av dette. Et annet aspekt ved investeringer, er det som kommer fra mikro-lån, noe SELF jobber ut fra og øker muligheten for penger inn i Benins lokalsamfunn.

Pessimistisk
Et pessimistisk scenario vil gå ut på at SELF ikke klarer å få nok støtte til å gjennomføre en videre spredning. Med videre spredning mener vi at det ikke blir realisert utenfor Kalale-distriktet. Til tross for at dette er et pessimistisk scenario er det høyst sannsynlig at SELF kommer til å gjennomføre fase 2 i prosjektet, nemlig at alle de 44 landsbyer i Kalale får installert soldrevne drypp-irrigassjonssystem.

1. SELF. (2009). Our mission. Hentet og oversatt 10. april 2010, fra http://www.self.org/vision2.shtml
2. SELF. (2009). Our solar integrated development (SID) model. Hentet og oversatt 10. april 2010, fra
 http://self.org/model1.shtml
3. SELF. (2009). Lesotho. Hentet 10. april 2010, fra http://self.org/lesotho1.shtml
4. CIA. (2010). Lesotho. Hentet 10. april 2010, fra https://www.cia.gov/library/publications/the-world-
     factbook/geos/lt.html
5. Burke, M., Burney, J., Naylor, R., Pasternak, D. & Woltering, L. (14. Desember 2009). Solar-powered drip
     irrigation enhances food security in the Sudano–Sahel. Akademisk avhandling. Program on food
      security and the environment, and department of environmental earth system science, Stanford
      University, International Crops Research Institute for the Semi-Arid Tropics (ICRISAT) & Department
     of Agricultural and Resource Economics, University of California. Hentet 15. mars 2010, fra
     http://www.pnas.org/content/suppl/2010/01/14/0909678107.DCSupplemental
     /pnas.0909678107_SI.pdf
6. Burke, M., Burney, J., Naylor, R., Pasternak, D. & Woltering, L. (14. Desember 2009). Solar-powered drip
     irrigation enhances food security in the Sudano–Sahel. Akademisk avhandling. Program on food 
      security and the environment, and department of environmental earth system science, Stanford 
     University, International Crops Research Institute for the Semi-Arid Tropics (ICRISAT) & Department 
     of Agricultural and Resource Economics, University of California. Hentet 15. mars 2010, fra
     http://www.pnas.org/content/suppl/2010/01/14/0909678107
     .DCSupplemental/pnas.0909678107_SI.pdf
7. Kilde: http://www.changemakers.com/en-us/node/70652/images
8. Noumon, T.C.A. Bienvenu. (August 2008).  Irrigation Schemes Using Solar Energy: A Case Study in Togblo, 
     District of Athieme – Province of Mono – Benin. Doctoral Dissertation. Faculty of Civil Engineering, 
     Geo and Environmental Sciences in partial fulfilment of the requirements for the degree of Master of 
     Science in Resources Engineering (MSc.Res.Eng.) Supervisors : 1) Professor i.R. Dr. sc. agr. Dieter 
     Prinz Institute of Water and River Basin Management (IWG) 2) Prof. Andreas Wagner Building 
     Science Group (Faculty of Architecture). University of Karlsruhe / Karlsruhe Institute of Technology 
     (KIT) Resources Engineering Master Programme Karlsruhe, Germany August 2008, s. 64-65.
9. SELF. (2007). Concept proposal: Solar-irrigation pilot project for Kalale district, Borgou Department, Republic 
     of Benin – A Project of the Solar Electric Light Fund. Hentet 5. april 2010 s.1, fra
     http://www.google.no/url?sa=t&source=web&ct=res&cd=5&ved=0CCAQFjAE&url=http
     %3A%2F%2Fwww.globalgiving.org%2Fpfil%2F923%2Fprojdoc.doc&rct=j&q=
     self+plan+44+villages&ei=iSnIS7jgOciaOKyywMMN&usg=AFQjCNFSoT2Piz
     KeH1GfhJhWHEs431xhSw&sig2=yCHl8n1EieGy0QGFDv0qgQ
10. Burke, M., Burney, J., Naylor, R., Pasternak, D. & Woltering, L. (14. Desember 2009). Solar-powered drip
     irrigation enhances food security in the Sudano–Sahel. Akademisk avhandling. Program on food 
     security and the environment, and department of environmental earth system science, Stanford
     University, International Crops Research Institute for the Semi-Arid Tropics (ICRISAT) & Department
      of Agricultural and Resource Economics, University of California. Hentet 15. mars 2010, fra
      http://www.pnas.org/content/suppl/2010/01/14/0909678107.DCSupplemental/pnas.0909678107_SI.pdf
11. SELF. (2007). Concept proposal: Solar-irrigation pilot project for Kalale district, Borgou Department,
      Republic of Benin – A Project of the Solar Electric Light Fund. Hentet 5. april 2010 s.5, fra
     http://www.google.no/url?sa=t&source=web&ct=res&cd=5&ved=0CCAQ
     FjAE&url=http%3A%2F%2Fwww.globalgiving.org%2Fpfil%2F923%2Fprojdo
     c.doc&rct=j&q=self+plan+44+villages&ei=iSnIS7jgOciaOKyywMMN&usg=AFQjCN
     FSoT2PIzKeH1GfhJhWHEs431xhSw&sig2=yCHl8n1EieGy0QGFDv0qgQ
12. Arthus-Bertrand, Y. (2009). Dokumentarfilm: Earth from above: the End of Oil. 
       - Verdensbanken. (2006). Hentet 18. april 2010, fra http://web.worldbank.org/WBSITE/EXTERNAL/
     OPPORTUNITIES/GRANTS/DEVMARKETPLACE/0,,contentMDK:21426586~page
     PK:180691~piPK:246778~theSitePK:205098,00.html
             - Renewable Energy World. (November 2009). Hentet 18. april 2010, fra
      http://www.renewableenergyworld.com/rea/video/solar-drip-irrigation-benin-west-africa
       - ScienceDaily. (5. januar 2010). Solar-powered Irrigation Significantly Improves Diet and Income in
      Rural Sub-Saharan Africa. Hentet 18. april 2010, fra
     http://www.sciencedaily.com/releases/2010/01/100104151923.htm
     - Altenergymag. (27. mars 2009). Robert Freling of the Solar Electric Light Fund Awarded King
 Hussein Leadership Prize. Hentet 18. april 2010, fra
 http://www.altenergymag.com/news_detail.php?pr_id=8528
13. Badarou, R. & Kouletio, E.C. (2009) Helio International. Energy systems: Vulnerability – Adaptation –
     Resilience (VAR) Regional focus: sub-Saharan Africa: Benin. Hentet 15. mars 2010, s.16, fra
     http://www.helio-international.org/projects/VAR09.cfm
14. Burney, J. (2008). Development Marketplace Implementation Completion and Results Report. Hentet 18. april
      2010, fra http://siteresources.worldbank.org/DEVMARKETPLACE/Resources/205097-    
     1235512447605/ICR_DM2006_3496_WebVersion.pdf
     - SELF. (2007). Concept proposal: Solar-irrigation pilot project for Kalale district, Borgou Department, 
     Republic of Benin – A Project of the Solar Electric Light Fund. Hentet 5. april 2010 s.6, fra 
     http://www.google.no/url?sa=t&source=web&ct=res&cd=5&ved=0CCAQFjAE
     &url=http%3A%2F%2Fwww.globalgiving.org%2Fpfil%2F923%2Fprojdoc.doc&rct=j
     &q=self+plan+44+villages&ei=iSnIS7jgOciaOKyywMMN&usg=AFQjCNFSo
T2PIzKeH1GfhJhWHEs431xhSw&sig2=yCHl8n1EieGy0QGFDv0qgQ
15. Fra Dokumentar laget i 2006 How Cuba Survived Peak Oil, statistikk vises etter 36:07

Innbyggerne i Benin har et behov for rent vann og samtidig minske bruk av bioressurser i matlagingen, på grunn av avskogning av landet. I tillegg er ved ofte mangelvare, hvor en må bruke flere timer daglig for å dekke brenselsbehovet for matlaging. Disse behovene kan oppnås ved enkle tiltak som å bruke solovn til pasteurisering av vann og matlaging.

Det finnes hovedsaklig to typer solkokere. En av de vanligste, solboks-kokeren, blir stadig mer vanlig og egner seg ypperlig i rurale og solrike områder uten tilgjengelig strømnett. En annen, paraboldisken, reflekterer solstrålene direkte til en kjele plassert i midten og kan oppnå høye temperaturer. En annen, meget aktuell og ny type solkoker, designet av norske Jon Bøhmer vant den 9. april 2009 Climate Change Challenge med sin Kyoto-box.¹ Denne solkokeren er enkel, men genial. Prototypen til Bøhmer består av to pappesker, aluminiumsfolie og en plate pleksiglass. Bøhmer forteller at en slik solkoker koster kun 40 kr å produsere. Etterhvert skal den distribueres gratis fra rike land ved hjelp av karbonkreditter ettersom hver familie kan spare rundt to tonn i CO2 utslipp hvert år.²

Bruk av solkoker vil videre føre til at folk slipper å bruke penger på dyr parafin til matlaging, samtidig som det medfører en naturlig miljøgevinst. Det finnes flere positive ting med solkokeren. Helsegevinsten er også stor. Ifølge FN dør så mange som 1,3 millioner mennesker for tidlig på grunn av innendørs forurensning fra brenning av biomasse. Et eksempel på forbedring på grunn av solkokeren er tilfellet med en flyktningeleir i Nepal. Der har FN gitt flyktningene solkokere som erstatning for parafinbrennerne for å redde skogen i området. Det har blitt rapportert at luften i leiren er blitt bedre, og at innbyggerne har færre luftveisplager.³

1. http://www.ft.com/indepth/climatechallenge
2. http://www.dagbladet.no/2009/04/09/nyheter/miljo/klima/oppfinnelser/utenriks/5677081/
3. http://101-solutions.org/norwegian/fornybar-energi/middag-i-solen.html

Jeg mener at vi ikke nødvendigvis må fokusere på at landsbyene skal bli koblet til et nasjonalt strømnett, vi må heller få dem til å bli egne selvstendige enheter. Et nasjonalt og stort utbygget strømnett krever store investeringer, og det gjør landsbyen avhengig av det nasjonale/globale samfunnet, noe som igjen gjør dem mer sårbar for konkurranse, maktsultne diktatorer og globale økonomiske kriser. Pga endel av disse tingene, ser jeg heller at vi satser på å bygge ut selvstendige landsbyer som utnytter den energien som er tilgjengelig i området. Dette har skjedd i flere afrikanske landsbyer, og er absolutt realistisk utifra et økonomisk perspektiv.

Det som er blitt gjort i to av landsbyene i Kalalé, henholdsvis Dunkassa og Bessassi, har et selskap som heter SELF også planer om å fullføre i de resterende 42 landsbyene. Økonomien i dette området er hovedsaklig basert på jordbruk, som ca 95 prosent av befolkningen driver med. Potensialet for jordbruk og en stødig inntekt er altså stor. Allikevel, problemet i området baserer seg hovedsaklig på tørkesesongen, som er hele seks måneder lang. Fra november til april. SELF er på god vei til å løse dette, og har sett stor forvandling siden installeringen for tre år siden. SELF sitt «Solar Market Project» har bevist at solenergi kan sørge for en langsiktig løsning mot sult og en uverdig levestander i utviklingsland. De har, i samarbeid med International Reasearch Institute for the Semi-Arid Tropics (ICRISAT), installert vannpumper drevet av solcellepanel og brukt et såkalt drypp-irrigasjonsystem, som er med på å effektivisere og rasjonere det vannet de har.

På grunn av dette har altså jordbrukerne muligheten til å dyrke frukt og grønt under den seks måneders tørkeperioden. ICRISAT har utifra sine samfunnsutviklings- og fattigdomsreduksjonsprogram sett at de små drypp irrigasjonssystemene (SSI) er en av de viktigste måtene å øke matproduksjonen. Irrigasjonsystemene trengs for å dyrke avling gjennom tørkesesongen, både for å skape ny familieinntekt og for å kjempe mot mager kost og feilernæring som er en konsekvens av mangel på matproduksjon.

Videre lesning

PNAS article – Dette er et studie gjennomført av Jennifer Burney, en postdoktoralstudent ved Stanford University, som beviser hvorfor et soldrevent drypp irrigasjonssystem er en langsiktig og god løsning i et område som Kalalé. I denne pdf-filen finner du noen utrolige resultater. Alle de tre systemene som ble installert, henholdsvis to i Bessassi og en i Dunkassa, produserte 1,9 tonn per måned, grønnsaksinntaket økte med 3-5 ganger per dag under tørkesesongen, 17 prosent av befolkningen i landsbyene reporterte at de var mindre usikker på mattilgang. De familiene som brukte systemet økte inntekten ved å selge store deler av deres overskudd, noe som har gjort en synlig forskjell i landsbyen med tanke på arbeidsmengde og næringsinntak. Andre positive ringvirkninger, som ikke kan måles så tydelig i kvantitet, var at det uavhengig av SELF utviklet seg utdanningsprogrammer som lærte de unge i landsbyen å ta vare på, og anvende systemet. Burnley sier at: “One of the schools developed a whole curriculum. Kids do calculations about how long it would take to water a plot of a certain size by hand versus with an irrigation system and they go visit the site.” Burney forteller også at det har også vokst fram en økende stolthet i samfunnsfellesskapet som respons til den nye teknologien.

Solkraft VS Dieselkraft – Dette er et grundig studie utført av SELF, hvor de viser at soldrevne vannpumper er mye mer lønnsomt enn dieseldrevne.

luckevotossou – PDF generelt om Benin fra det nasjonale energidepartementet.

Slik som jeg har sett det, ønsker jeg at vi ikke skal «tenke for stort» angående dette prosjektet. Med dette mener jeg at vi ikke bare må se på, og tenke på et stort regionalt/globalt system som kan gi innbyggerne det de trenger for å leve på en verdig måte. Dette tankesettet er på mange måter en trussel for mindre selvforsynte enheter ettersom vi setter vår lit til noe større – til myndighetene. Er denne tilliten til myndighetene så nødvendig, spesielt med tanke på at mange afrikanske landsbyer er langt ifra å ha et energibehov som oss. De har ikke behov for det, noe vi heller egentlig ikke har. Vi har bare vent oss til med å leve som i en boble i verdenshistorien og surfet på oljealderens velstand. Dette blir straks et filosofisk spørsmål. Et spørsmål om hva som definerer lykke og et verdig liv. Jeg tror ikke statistikken peker til vår fordel tiltross for alle våre materielle goder.¹

I sammenheng med dette kom jeg over en artikkel om en kvinne fra Mali som ble sendt, med støtte fra myndighetene, ut for å lære seg kunsten å «lage lys om kvelden.» Leinabou Abdoulaye og tre andre kvinner ble sendt ens ærend for å lære seg å sette opp solcellepaneler i sin egen landsby. Innbyggerne der, som lever av dyrehold, jordbruk og salg av håndverksprodukter, bruker mesteparten av sine inntekter til å kjøpe de mest nødvendige varene på markedet, drivstoff og til lading av batterier. Nå blir de gitt muligheten til å fri seg fra disse utgiftene. Solen, som på mange måter var deres fiende, er nå blitt deres redning.

Den 25. Januar 2007 forlot de fire kvinnene landsby, leirhus og familie for å dra ut i den store verden. Målet for reisen var The Barefoot College iTilonia i India. I løpet av 6 måneder lærte kvinnene, som hadde minimalt med skolegang, å bygge strømkretser og koble opp solcellepanel fra grunnen av. Kriteriene for å bli utvalgt til det ærefulle og ansvarsfulle oppdraget var at man måtte ta prosjektet på alvor og forplikte seg til arbeidet etterpå. Kandidatene måtte være kvinner over 40 år, uten ansvar for små barn, noe som skulle sikre at kunnskapen ble i landsbyen og at de ikke utdanner noen som til å flytter derfra.

Den 07.07.2007, ca. seks måneder etter de dro, ble de første solcellepanelene installert og gjort klar til å omforme solens ellers drepende stråler til en livgivende kilde i form av soldrevne batterier. Hver familie har nå et eget solcellepanel på taket av huset, og betaler ca. 13 norske kroner i måneden til en komite som har det administrative ansvaret for prosjektet. Komiteen lønner igjen de to ingeniørene på fulltid. Før dette brukte hver husholdning omlag fire ganger så mye på å kjøpe drivstoff til helsefarlige parafinlamper.

Prosjektet har altså fått mange positive ringvirkninger for landsbyen. Strømmen fra solen brukes nå til lykter som gir lys til lekselesing, matlaging og håndarbeid om kvelden. Dette muliggjør at innbyggerne kan studere, få seg en utdanning og lage og selge flere produkter på markedet. Billig lading av mobiltelefoner gjør også handel og dyrehold lettere ettersom man kan ringe etter varer i stedet for å bruke dager på hente dem selv. Når gjetere finner god beitemark kan de også ringe etter familien som kan komme, uten at gjeterne selv er nødt til å gå tilbake å hente dem. De fire damene har «lært å fiske,» og ikke bare blitt gitt fisk, noe som er essensielt med tanke på en bærekraftig og fornybar utvikling. De har også fått integritet og tro på seg selv, og kan spre det videre og dermed motivere resten av samfunnet med det håpet og det ansvaret de er blitt gitt.

1. Sjekk blant annet dette intervjuet med psykolog Tim Kasser som underbygger dette: Intervju