<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<rss version="2.0"
	xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/"
	xmlns:wfw="http://wellformedweb.org/CommentAPI/"
	xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/"
	xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom"
	xmlns:sy="http://purl.org/rss/1.0/modules/syndication/"
	xmlns:slash="http://purl.org/rss/1.0/modules/slash/"
	>

<channel>
	<title>hordnes.info &#187; Apolegetikk</title>
	<atom:link href="http://hordnes.info/tag/apolegetikk/feed/" rel="self" type="application/rss+xml" />
	<link>http://hordnes.info</link>
	<description>Min hule</description>
	<lastBuildDate>Fri, 03 Feb 2012 01:30:08 +0000</lastBuildDate>
	<language>en</language>
	<sy:updatePeriod>hourly</sy:updatePeriod>
	<sy:updateFrequency>1</sy:updateFrequency>
	<generator>http://wordpress.org/?v=3.3.1</generator>
		<item>
		<title>Den historiske Jesus</title>
		<link>http://hordnes.info/2009/07/den-historiske-jesus/</link>
		<comments>http://hordnes.info/2009/07/den-historiske-jesus/#comments</comments>
		<pubDate>Mon, 06 Jul 2009 10:07:08 +0000</pubDate>
		<dc:creator>Eirik</dc:creator>
				<category><![CDATA[Apolegetikk]]></category>
		<category><![CDATA[Teologi]]></category>
		<category><![CDATA[historiske jesus]]></category>
		<category><![CDATA[kilder]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://hordnes.info/?p=26</guid>
		<description><![CDATA[Har Jesus, denne personen som vi kristne tror på som Guds sønn og verdens frelser virkelig levd? I dette førsteutkaststudiet skal jeg ta for meg ulike kilder, kristne og ikke-kristne rundt dette. I tillegg vil jeg legge til noen ulike argumenter utifra logiske resonnement som kan underbygge hans eksistens. Arkeologien Jeg tar her først for [...]]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>Har Jesus, denne personen som vi kristne tror på som Guds sønn og verdens frelser virkelig levd? I dette førsteutkaststudiet skal jeg ta for meg ulike kilder, kristne og ikke-kristne rundt dette. I tillegg vil jeg legge til noen ulike argumenter utifra logiske resonnement som kan underbygge hans eksistens.</p>
<p><span id="more-26"></span></p>
<h2>Arkeologien</h2>
<p>Jeg tar her først for meg arkeologien rundt Jesus, og ser om den samstemmer med det de bibelske beretningene forteller. Dette vil vise om vi kan stole på evangelienes innhold, og med det deres troverdighet som historiske kilder.</p>
<p><span> </span>Israel blir blant mange arkeologer kalt for det femte evangeliet, av åpenbare grunner. Her ble dødehavsrullene funnet i perioden 1947-1979, byer i Galile er utgravd, det ble funnet en båt fra det 1.århundre på bunnen av genesaretssjøen i 1986. Men ikke noe av det som er funnet til nå kan knyttes direkte opp til Jesus; det nærmeste kan være et beinskrin funnet i 2002 med påskriften &laquo;Jakob, bror til Jesus&raquo;. Folk som besøker Israel idag, sier at de kom for å finne Jesus, men det de fant var Herodes den store. Hvis vi ser på det som knytter seg til Jesu samtid i landet, forteller steinene utrolig mye om Herodes, og minimalt om Jesus. Er dette rart? Jesus gikk til fots og talte, mens Herodes bygde. Slik sett har arkeologien klare begrensninger. Den kan hjelpe til å forstå skriftlige kilder bedre og gi verdifull støttedokumentasjon. Men den kan sjelden motbevise en antatt historisk begivenhet.</p>
<p><span> </span>Det som arkeologien har bidratt med de siste 150 årene, er å kaste lys over bibelfortellingene. Den har også bekreftet det nye testamentets generelle troverdighet. Det var faktisk en brutal hersker som het Herodes, og som slutten av sitt liv slo til mot potensielle rivaler (Matt 2:16). Det  var andre folkeslag som levde på østkysten av Gennesaretsjøen (Mar:5:1-20). Det var en romersk stattholder som het Pontius Pilatus (som står på en romersk innskrift som ble funnet i Cæsarea i 1961). Det ble brukt tre språk i landet på Jesu tid (Påskriften Pilatus satte på Jesu kors, Joh 19:20). Til tross for at det tidligere hersket skepsis, har arkeologer funnet betesta-dammen med de fem buegangene (Joh 5:2-). I eksempler som dette kan vi se at arkeologien bekrefter de skriftlige kildenes generelle troverdighet. Men den kommer som sagt til kort når det gjelder direkte dokumentasjon for Jesus selv. Til det trenger vi de skriftlige kildene.</p>
<h2>De skriftlige kildene</h2>
<p><span> </span><em>(Jeg velger å ha denne begynnelsen på engelsk ettersom endel av innholdet kan miste sin tynge hvis jeg prøver å oversette det).</em></p>
<blockquote><p><span> </span>The documentations for a historical Jesus is much more compelling than the documentation for other ancient figures like Confusius and Buddha. If liberal scholars applied the same arbrotary standard of rejection of historical evidence to other ancient historical personages besides Jesus such as Julius Caesar or Alexander the great they would be forced to reject all this history as myths. 42 authors mention Jesus within 150 years of his life. 9 traditional authors of the new testament, 20 early christian writings oustide the new testament, 4 heretical writings and 9 secular or non-christian writings. On the contrary only 10 authors mention Tiberius Caesar within 150 years of his life. The ratio for this case is 42:10 in Jesus` favor, yet we do not doubt the existence of the emperor Tiberius Caesar. Such historical documents confirm that Jesus was executed as a criminal under the authority of Pontius Pilate, who ruled Judea under the reign of emperor Tiberius Caesar. History provides proof that the christians that began in Judea spread trough the roman empire and suffered great pursecution for their faith. And that these christians derived their worship and religion from the person known as Christ, or the Messiah. <em>(Kilde: Zeitgeist Refuted)</em></p></blockquote>
<p>Det nye testamente ble skrevet, sannsynligvis mellom år 40 og år 100 e. Kr, og vi har idag ingen av de originale håndskriftene. Vi har bare kopier av originalene, grunnene til at vi ikke har selve originalene idag er nok mange. F.eks det at disse håndskriftene ble brukt mye og ble fort utslitt, derfor ble det laget avskrifter av disse, og avskrifter av disse igjen. Vi har idag komplette manuskripter av hele det nye testamentet fra år 350 e.kr. Det finnes 5000 håndskrevne kopier på gresk, 10 000 på latin og ca 9300 andre kopier. Hvorav den eldste kopien er fra 130 e.kr.<br />
Det flere tekster vi har av noe, det sikrere kan vi vite hvordan originalen var. Har dere hørt om Julius Cæsar? Han var med i en stor krig som het Gallerkrigen som var 58-50 f.Kr. Alle historikere er ganske sikre på at Cæsar har levd og at Gallerkrigen er en krig som virkelig har skjedd. Likevel fins det bare 9-10 tekster som taler om Gallerkrigen og Cæsar. Den eldste kopien er fra 900 e.Kr. Det er 900 år etter de faktiske hendelsene, altså betraktelig mye lenger tidsrom i forhold til hva som er tilfelle med det nye testamentet. (Kilder: &laquo;Guds navn består til evig tid&raquo; Jehovas vitne magasin fra 1984. &laquo;http://www.bibelselskapet.no/article.asp?id=391&#8243;</p>
<p><strong>Kristne tekster</strong></p>
<p><img class="alignright size-medium wp-image-69" title="jesus_catacomb" src="http://hordnes.info/wp-content/uploads/jesus_catacomb-300x224.jpg" alt="jesus_catacomb" width="300" height="224" />De fire evangeliene: Disse er de historiske kildene som inneholder klart mest informasjon om Jesu liv og virke. Det er idag få som daterer Markus senere enn 65 e.kr. Matteus og Lukas plasseres ofte på midten av 80-tallet og Johannes på 90-tallet e.kr. Men det finnes også sterke argumenter for å plassere disse betraktelig nærmere i tid. Apostelgjerningene, oppfølgeren til Lukasevangeliet som forteller historien til de første kristne menighetene og spredningen av evangeliet er skrevet av legen Lukas. Han avslutter denne boken med at Paulus er i Roma i fangenskap; det som er å merke seg er hvorfor han avsluttet boken på denne måten. Hvis boken ble skrevet senere enn la oss si år 70 e.kr, hvorfor skrev ikke Lukas noe om hvordan Paulus, Peter eller Jakob endte sitt liv som maryrer ca. 61-64 e.kr for Kristi sak? Hadde ikke noe slikt inspirert og bygd videre på den grunnvollen som Jesus hadde lagt ved å ofre sitt liv? Og isåfall er det da veldig rart at Lukas ikke nevnte den jødisk-romerske krigen som begynte i år 66 e.kr og endte fatalt med at romerne trampet ned Jerusalem, tempelet og slaktet flere millioner jøder. Jeg finner det isåfall merkelig ettersom Lukas nevner forfølgelsen av de kristne i apg kap 8, enda dette ikke var i nærheten av den skala som tok plass i krigen. Så hvis da Apostelgjerningene ble skrevet i begynnelsen av år 60, da må vel den første delen av den kristne menighets historie; Lukasevangeliet ha blitt skrevet enda tidligere enn dette. Hvis da Lukasevangeliet, som regnes for å ha blitt skrevet etter Markus, er blitt skrevet i ca år 60, vil da Markusevangeliet ha måttet blitt skrevet ned enda tidligere.</p>
<p>Paulus blir regnet for å være den første nyetestamentlige forfatteren, med de eldste brevene. Jesus døde ca i år 30 e.kr, Paulus skrev sitt første  brev til Tessaloniker-menigheten i ca år 50 e.kr. Dette vil da si at Paulus skrev ned sitt første brev knappe 20 år etter Jesu død og oppstandelse. Ikke mange myter og legendehistorier klarer å finne sin vei frem i lyset på så kort tid. De tidligst nedskrevne biografier om f.eks Aleksander den store ble skrevet ned ca. 400 år etter hans død, tiltross for dette er det generelt sett på som troverdige. Dette vil da si at det nye testamentet, uansett om det er skrevet 150 år eller 50 år e.kr, bør være historisk pålitelige kilder på lik linje med Aleksander den store og Tiberius Caesar. Dette er et emne som jeg i dette studiet velger å ikke ta opp i fullt monn grunnet at det er et så stort studie i seg selv.</p>
<p>Noen vesentlige kristne forfattere utenfor det nye testamentet fram til ca 250 e.kr:</p>
<ul>
<li>Clement av Roma (ukjent-101 e.kr) &laquo;<a href="http://www.ccel.org/ccel/schaff/anf01.toc.html">Epistle to the Corinthians(aka.&raquo;1st Epistle)</a>&laquo;, &laquo;<a href="http://www.newadvent.org/fathers/1011.htm">Epistle to the Corinthians( &laquo;2nd epistle&raquo;</a>).</li>
<li>Ignatius(75-110) Skrev mange brev til menighetene og enkeltpersoner på sin vei til Roma for å bli kastet til løvene. Skrev brev til: &laquo;<a href="http://www.ccel.org/ccel/schaff/anf01.v.ii.html">The Ephesians</a>, <a href="http://www.ccel.org/ccel/schaff/anf01.v.iii.html">the Magnesians</a>, <a href="http://www.ccel.org/ccel/schaff/anf01.v.iv.html">the Trallians</a>, <a href="http://www.ccel.org/ccel/schaff/anf01.v.vi.html">the Philadelphians</a>, <a href="http://www.ccel.org/ccel/schaff/anf01.v.vii.html">the Smyrnans</a>, <a href="http://www.ccel.org/ccel/schaff/anf01.v.v.html">the Romans</a> og til <a href="http://www.ccel.org/ccel/schaff/anf01.v.viii.html">Polycarp i Smyrna</a>.&raquo;</li>
<li>Polycarp (ca.69-155 e.kr) &laquo;<a href="http://www.ccel.org/ccel/schaff/anf01.iv.ii.html">Letter to Philippians</a>&laquo;</li>
<li>Aristo of Pella(135-170)&raquo;Dialogue Between Jason and Papiscus.&raquo;</li>
<li>The Didache, also called the teaching of the twelve apostles. Muligens skrevet ca.65-80 e.kr. Mer info <a href="http://www.carm.org/misc/didache.htm">her</a>.</li>
<li>Barnabas (Tidlig 2.århundre) &laquo;<a href="http://www.ccel.org/ccel/schaff/anf01.vi.ii.html">The epistle of Barnabas</a>&laquo;.</li>
<li>Shepard of Hermas (1. eller 2 århundre) &laquo;<a href="http://www.carm.org/lost/hermas.htm">the Shepherd of Hermas</a>&laquo;.</li>
<li>Papias (ca.68-155) &laquo;<a href="http://www.ccel.org/ccel/schaff/anf01.vii.ii.i.html">Fragments of Papias</a>&laquo;</li>
<li>Justin Martyr (101-165 e.kr) &laquo;<a href="http://www.ccel.org/ccel/schaff/anf01.viii.ii.html">First apology</a>&laquo;, &laquo;<a href="http://www.ccel.org/ccel/schaff/anf01.viii.iii.html">the second apology&raquo;</a> and &laquo;<a href="http://www.ccel.org/ccel/schaff/anf01.viii.iv.html">dialogue with Trypho Judaius</a>&laquo;, &laquo;<a href="http://www.ccel.org/ccel/schaff/anf01.viii.v.html">The Discourse to the Greeks</a>&laquo;, &laquo;<a href="http://www.ccel.org/ccel/schaff/anf01.viii.vii.html">On the Sole Government of God</a>&laquo;, &laquo;<a href="http://www.ccel.org/ccel/schaff/anf01.viii.viii.html">Fragments on the resurrection</a>&laquo;.</li>
<li>Aristides (?-140 e.kr) &laquo;<a href="http://www.tertullian.org/fathers/#Aristides">Apology</a>&raquo; (gr.Apologia, som betyr forsvar)</li>
<li>Athenagoras (130-190 e.kr) &laquo;<a href="http://www.earlychurch.org.uk/athenagoras.php">Apology</a>&laquo;, &laquo;<a href="http://books.google.no/books?hl=no&amp;id=dHuL5YdSSpMC&amp;dq=athenagoras+embassy+for+christians&amp;printsec=frontcover&amp;source=web&amp;ots=sBCqdZCXeO&amp;sig=Cr3WCRTzeG_0MZRH2ISjAm_IxH0&amp;sa=X&amp;oi=book_result&amp;resnum=8&amp;ct=result#PPA5,M1">Embassy for the Christians</a>&laquo;.</li>
<li>Theophilius of Antioch (?-181 e.kr) &laquo;<a href="http://www.ccel.org/ccel/schaff/anf02.iv.i.html">To Autolycus</a>&laquo;.</li>
<li>Tertullian (160-220 e.kr) &laquo;<a href="http://www.ccel.org/ccel/schaff/anf03.iv.iii.html">Apologeticus</a>&laquo;, &laquo;On the Claims of Heretics&raquo;, &laquo;On Baptism&raquo;.</li>
<li>Hippolytus (186-236 AD) &laquo;<a href="http://www.ccel.org/ccel/schaff/anf05.iii.iii.html">The refutation of all Heresis</a>&laquo;, &laquo;Apostolic Tradition&raquo;, &laquo;On the Anti-Christ&raquo;.</li>
<li>Clement of Alexandria (149-215 AD) &laquo;<a href="http://www.ccel.org/ccel/schaff/anf02.vi.ii.html">Exhortation to the Greeks</a>&laquo;, &laquo;<a href="http://www.ccel.org/ccel/schaff/anf02.vi.iv.html">Stromata</a>&laquo;, &laquo;<a href="http://www.ccel.org/ccel/schaff/anf02.vi.iii.html">Tutor</a>&laquo;.</li>
<li>Origen (185-254 AD) &laquo;Hexapla&raquo;,&raquo;<a href="http://www.ccel.org/ccel/schaff/anf04.vi.ix.html">Contra Celsus</a>&laquo;, &laquo;<a href="http://www.ccel.org/ccel/schaff/anf04.vi.v.html">De Principiis</a>&laquo;.</li>
</ul>
<p><strong>Ikke-kristne tekster</strong></p>
<ul>
<li>Den romerske historieskriveren Tacitus (ca. 60-120 e.kr) forklarte om de kristne som var i Roma, som Nero gav skylden for den store bybrannen i 64 e.kr: &laquo;Kristus, grunnleggeren av navnet, hadde fått dødsstraff under prokurator Pontius Pilatus den gang Tiberius regjerte. Den skadelige overtroen opphørte en kort stund, men spredte seg deretter på ny, ikke bare i Judea, sykdommens hjemland, men i selve hovedstaden, hvor alt forferdelig og skammelig i verden samler seg og kommer på moten&raquo; <em>(<a href="http://users.drew.edu/ddoughty/Christianorigins/persecutions/tacitus.html" target="_blank">Annales 15:44</a></em><em>)</em></li>
<li>Plinius den yngre var guvernør i Bitynia (ca. 101-110  e.kr). Da skrev han til Trajan om kristne som nektet å ære keiserens bilde: &laquo;De synger vekselsvis hymner til Kristus som til en gud&raquo;<em> (<a href="http://www.gutenberg.org/etext/2811">Epistler 10:96</a>)</em></li>
<li>Sveton, en annen romersk historieskriver (ca. 75-160 e.kr), refererer trolig til Kristus da han forteller om keiser Claudius` utvisning av jødene fra Roma i 49 e.kr <em>(Apg 18:2)</em>: &laquo;Fordi jødene til stadighet til stadighet skapte uro etter å ha blitt hisset opp av Krestus, utviste han dem fra Roma&raquo; <em> (</em><a href="http://www.fordham.edu/halsall/ancient/suet-claudius-rolfe.html"><em>De V</em><em>ita Claudii 25:4)</em></a></li>
<li>Mara ben Serapion, stoiker som levde på 200-tallet, skrev til sin sønn om martyriene til Sokrates og Kristus: <em>&laquo;Fordi jødene henrettet sin store konge, ble de fordrevet av landet&#8230; Den vise kongen døde ikke for godt; han levde videre i læren han hadde gitt&raquo; </em><em>(Fra et manuskript fra 600-tallet i British museum).</em></li>
<li>Julius Africanus (en kristen forfatter ca. 190 e.kr) påpeker hvordan en hedning som het Thallus (52 e.kr) i sin tredje bok av sine historier hadde diskutert mørket som kom under Jesu korsfestelse, og (feilaktig) ment at det var en solformørkelse <em>(<a href="http://en.wikisource.org/wiki/Ante-Nicene_Fathers/Volume_VI/Julius_Africanus/Extant_Fragments_of_the_Chronography/Part_18">Chronography 18)</a></em>. Dette forklarer også Bibelen at et mørke kom over landet under korsfestelsen, og var kjent blant slike som Thallus som prøvde å forklare denne hendelsen på en naturalistisk måte.</li>
<li>Phlegon , Hedensk historisker (ca. 138 e.kr) forteller også om denne formørkningen: &laquo;I tiden da Tiberius Caesar regjerte var det en solformørkelse som fant sted mens det var fullmåne.&raquo; <em>(Chronography 18.1)</em></li>
<li>Lucian av Samosata, gresk satirist ( 2 århundre e.kr) sa: &laquo;Disse misledede skapningene har denne generelle overbevisningen om at de er udødelige for evig tid, noe som forklarer deres forakt for døden og den frivillige selvovergivelsen som er så vanlig blandt dem; Og så var det gitt dem den ideen fra deres originale lovgiver at de alle var brødre fra det øyeblikket de konverterte, og fornektet gudene i Hellas, og tilba den korsfestede vismannen for å leve etter hans lover. Alt dette tar de til seg i tro med det resultat at de forakter all verdens materielle ting, og regner dem som felles innad.&raquo; <em>(<a href="http://www.sacred-texts.com/cla/luc/wl4/wl420.htm">The death of a Peregrine 11-13)</a></em></li>
<li>Suetonius, romersk historiker ( 69-122 e.kr). Snakker her om Keiser Claudius som regjerte fra 41-54 e.kr. Han skrev: <em>&laquo;Han utviste jødene fra Roma, fordi de fortsatte å stelle istand uro, Chrestus var deres leder.&raquo; </em><a href="http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Claudius*.html">(Life of Claudius 25:4</a>). Navnet Chrestus er en annen stavelse for Christ eller Kristus. Dette Blir bekreftet av Bibelen i Apg 18:2 at  Jøder med Kristus som deres leder ble utvist av Roma. Suetonius skrev også: &raquo; &#8230; Nero straffet de kristne, som hadde gitt seg over til denne nye overtroen&raquo;. <em>(<a href="http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/home.html">Life of the Caesars. 26.2</a>)</em>. Suetonius bekrefter at de kristne led og døde for sin overbevisning om at Jesus virkelig hadde levd, dødd og stått opp igjen fra de døde.</li>
<li>Josephus, Jødisk historieskriver (ca. 93-94 e.kr) har skrevet ned mye av Jødisk historie i Antiquitates. I den mest berømte referansen som Josephus har til Jesus er det nesten helt sikkert at en kristen avskriver har føyd noen setninger inn i den opprinnelige teksten( trolig det som står i klammer i tekstutdraget fra Josephuses vitnesbyrd), Han skriver: &laquo;Omtrent på denne tiden framstår Jesus, en vismann(hvis det sømmer seg å kalle ham en mann). For han var en som utførte utrolige gjerninger, en lærer for dem som tar imot sannheten med glede, og han tiltrakk seg mange jøder så vel som mange grekere. (Denne mannen var Kristus). Og da Pilatus dømte ham til korset fordi han ble anklaget av våre ledende menn, opphørte ikke kjærligheten hos dem som hadde elsket ham fra begynnelsen. (Han viste seg levende for dem på den tredje dag, for de guddommelige profetene hadde varslet dette og utallige andre under som gjaldt ham.) Og fremdeles har ikke flokken av &laquo;kristne&raquo; &#8211; oppkalt etter ham &#8211; forsvunnet. <em>(<a href="http://www.sacred-texts.com/jud/josephus/ant-1.htm">Antiquitates 18, 63-63.</a> Skrevet i Roma i ca. 93 e.kr)</em>.  Den andre referansen josefus har til Jesus, er langt mer sannsynlig autentisk. Her beskriver han hvordan ypperstepresten i 62 e.kr &laquo;Brakte fram for det høye råd en mann som het Jakob, bror av Jesus som ble kalt Kristus&raquo; <em>(<a href="http://www.sacred-texts.com/jud/josephus/index.htm">Antiquitates 20,200</a>).</em> Josefus visste at noen av hans jødiske landsmenn mente Jesus var Messias. I motsetning til de hedenske forfatterne, kan Josefus hatt tilgang til jødiske nedtegnelser om Jesus, ikke bare til etterfølgernes muntlige undervisning. Derfor er Josefus et viktig tidlig og uavhengig vitne om Jesus.</li>
<li>Origen, en tidlig kristen forfatter (182-251 e.kr) skrev også om Josefus i <em>(On the gospel of Matthew, 1:15)</em>. Jeg synes det er verdt å få med seg hva Origen skrev, noe som jeg legger ut på engelsk, han skrev: &laquo;Flavius Josephus, who wrote the &laquo;Antiquities of the Jews&raquo; in twenty books, when wishing to exhibit the cause why the people suffered so great misfortunes that even the temple was razed to the ground, said, that these things happened to them in accordance with the wrath of God in consequence of the things which they had dared to do against James the brother of Jesus who is called Christ. And the wonderful thing is, that, though he did not accept Jesus as Christ, he yet gave testimony that the righteousness of James was so great; and he says that the people thought that they had suffered these things because of James.&raquo; <em>(On The Gospel Of Matthew, 1:15). <span style="font-style: normal;">Velger også å ta med noe mer Origin skrev om Josefus. Her nevner han blant annet at Josephus ikke trodde på Jesus som messias, dette er jo da noe som styrker troverdigheten til det Josefus skriver ettersom flere kristne i ettertid har sagt at han var en troende på grunn av de tingene han såkalt skal ha skrevet om Jesus. Origin skriver: &laquo;For in the 18th book of his Antiquities of the Jews, Josephus bears witness to John as having been a Baptist, and as promising purification to those who underwent the rite. Now this writer, although not believing in Jesus as the Christ, in seeking after the cause of the fall of Jerusalem and the destruction of the temple, whereas he ought to have said that the conspiracy against Jesus was the cause of these calamities befalling the people, since they put to death Christ, who was a prophet, says nevertheless-being, although against his will, not far from the truth-that these disasters happened to the Jews as a punishment for the death of James the Just, who was a brother of Jesus (called Christ),-the Jews having put him to death, although he was a man most distinguished for his justice. Paul, a genuine disciple of Jesus, says that he regarded this James as a brother of the Lord, not so much on account of their relationship by blood, or of their being brought up together, as because of his virtue and doctrine&raquo; <em>(Origen, Against Celsus, 1:47)</em></span></em></li>
<li>Det kan også være en viktig referanse til Jesus i et senere jødisk dokument kjent som den Den babylonske talmud: &laquo;På påskeaften ble Yeshu hengt. Førti dager i forveien hadde Herold ropt: Han skal steines fordi han praktiserer trolldom og har lokket Israel til frafall&#8230;&raquo; <em>(Sanhedrin 43a).</em> Dette stemmer med evangelienes beretning om at Jesus døde i påsketider, og at han ble anklaget for å føre jødene vill (Matt 27:63-64). Det viser også at Jesus ble &laquo;hengt&raquo; (dvs korsfestet), selv om den normale straffen for frafall var steining.</li>
</ul>
<p><strong>Gnostiske forfattere</strong></p>
<p><span> </span>De gnostiske gospelene blir av kristne ikke regnet som endel av kanon, dvs at de ikke hører til i Bibelen. Gnostisismen florerte fra det 2 til det 4 århundre e.kr. Selv om disse Gnostiske skriftene ble innspirert av det nye testamentet er læren deres blitt regnet for å ikke i det store og hele samsvare med det Bibelen lærer. Uavhengig av dette vitner disse også som historiske kilder om Jesus Kristus, og er derfor tatt med her.</p>
<ul>
<li>Valentinius, Gnostisk forfatter (ca. 140-180 e.kr) Skrev: &laquo;For når de hadde sett ham og hørt han, ønsket ham den velkommen til å smake på han, lukte på han og til å røre ved den elskede sønnen. Når han hadde instruert dem om faderen&#8230; For han kom til dem som i et menneskes skikkelse. <em>(Gary Habermas. &laquo;Ancient non-christian soursez for the life of Christ&raquo; Chapter 9).</em></li>
<li><em>Gospelet av Thomas, gnostisk forfatter (ca. 140-200 e.kr) skriver: &laquo;Det er Jeg som er lyset som er over dem alle. Det er jeg som er Alt. Fra meg kom alt. Del en trebit, og jeg er der. Løft opp en stein, og du vil finne meg der.&raquo; (Gary Habermas. &laquo;Ancient non-christian soursez for the life of Christ&raquo; Chapter 9). </em></li>
</ul>
<p>NB! DETTE ER FØRSTEUTKASTET TIL DETTE STUDIET. ØNSKER Å FÅ TILBAKEMELDINGER PÅ TING SOM KAN VIRKE UKLARE, FORMULERINGER SOM KUNNE BLITT GJORT BEDRE, BEDRE KILDER, FLERE ARGUMENTER, MOTARGUMENTER MOT NOE AV DET JEG HAR SKREVET, HVA ENN DET ER SÅ GI MEG BESKJED SLIK AT DETTE KAN BLI ET SÅ BRA OG RIKTIG STUDIE OG OPPSLAGSVERK SOM MULIG!</p>
<p>Flere kilder brukt i studiet:</p>
<ul>
<li><a style="font-weight: bold;" name="note2b" href="http://www.blueletterbible.org/Comm/mark_eastman/messiah/sfm_ap2.html#note2a"></a><em>The Complete Works of Josephus</em>, Translated by William Whiston, Kregel Publications, Grand Rapids, Mich 49501.</li>
<li><a style="font-weight: bold;" name="note3b" href="http://www.blueletterbible.org/Comm/mark_eastman/messiah/sfm_ap2.html#note3a"></a>For detailed discussion of the debate on the authenticity of this passage see He Walked Among Us, Josh McDowell, Bill Wilson, Here&#8217;s Life Publishers, pg. 37.</li>
<li><a style="font-weight: bold;" name="note4b" href="http://www.blueletterbible.org/Comm/mark_eastman/messiah/sfm_ap2.html#note4a"></a>Origen, Against Celsus 1.47 and his Commentary on Matthew 10.17, in The Ante Nicene Fathers, Roberts, Alexancer and Donaldson, James, editors. Wm. Eerdmans Publishing Co., 1973 American Reprint of Edinburg Edition, Grand Rapids, MI.</li>
<li><a style="font-weight: bold;" name="note5b" href="http://www.blueletterbible.org/Comm/mark_eastman/messiah/sfm_ap2.html#note5a"></a>Josephus, <em>Aniquities</em>, Leob Edition, vol LX, p. 496.</li>
<li><a style="font-weight: bold;" name="note6b" href="http://www.blueletterbible.org/Comm/mark_eastman/messiah/sfm_ap2.html#note6a"></a>Pines, Shlomo, <em>An Arabic Version of the Testamonium Flavianum and its Implications</em>, Jerusalem Academic Press, 1971 pg 69</li>
<li><a style="font-weight: bold;" name="note7b" href="http://www.blueletterbible.org/Comm/mark_eastman/messiah/sfm_ap2.html#note7a"></a>Africanus, Chronography, 18:1, Roberts, Alexander and Donaldson, James, editors. The Ante Nicene Fathers. Wm Eerdmans Publishing Co., 1973 American Reprint of Edinburg edition, Grand Rapids, MI.</li>
<li><a style="font-weight: bold;" name="note9b" href="http://www.blueletterbible.org/Comm/mark_eastman/messiah/sfm_ap2.html#note9a"></a>Tacitus, Annals, Loeb editions 15.44.</li>
<li><a style="font-weight: bold;" name="note10b" href="http://www.blueletterbible.org/Comm/mark_eastman/messiah/sfm_ap2.html#note10a"></a>Amoit, Francois; Brunot, Amedee; Danielou, Jean; Daneil-Rops, Henri, <em>The Sources for the Life of Christ.</em></li>
<li><a style="font-weight: bold;" name="note11b" href="http://www.blueletterbible.org/Comm/mark_eastman/messiah/sfm_ap2.html#note11a"></a>Eusebius, <em>The History of the Church</em>, 4.9.</li>
<li><a style="font-weight: bold;" name="note12b" href="http://www.blueletterbible.org/Comm/mark_eastman/messiah/sfm_ap2.html#note12a"></a>Lucian, The Death of Pregrine 11-13.</li>
<li><a style="font-weight: bold;" name="note13b" href="http://www.blueletterbible.org/Comm/mark_eastman/messiah/sfm_ap2.html#note13a"></a>British Museum Syriac MS. Addition 14, 658.</li>
<li>Peter Walker, Jesus og hans verden. s.31-45</li>
<li>Lena Lybæk, Evangeliene &#8211; Den historiske Jesus. Fagbokforlaget. 2007</li>
<li>Lee Strobel, Case for Christ.</li>
<li>http://www.blueletterbible.org/Comm/mark_eastman/messiah/sfm_ap2.html</li>
<li>http://www.jewishencyclopedia.com/view.jsp?letter=A&amp;artid=1767</li>
<li>http://media.isnet.org/off/Xtian/etc/firstwho.html</li>
<li>Fragments of Papias: http://www.ccel.org/ccel/schaff/anf01.vii.ii.i.html</li>
<li>http://www.ccel.org/ccel/schaff/anf01.toc.html</li>
<li>Shepard of Hermas: http://www.goodnewsinc.org/othbooks/hermas.htm and in greek: http://www.ccel.org/l/lake/fathers/shepherd_a.htm</li>
<li>The Didache: http://www.carm.org/misc/didache.htm</li>
<li>Polycarp: http://en.wikipedia.org/wiki/Polycarp</li>
<li>http://www.tertullian.org/fathers/#Aristides</li>
<li>http://www.sacred-texts.com/jud/josephus/index.htm</li>
<li>Zeitgeist Refuted: http://video.google.com/videosearch?q=zeitgeist+refuted&amp;emb=0&amp;aq=f&amp;aq=f#</li>
</ul>
<p><em> </em></p>
<p><a class="a2a_dd a2a_target addtoany_share_save" href="http://www.addtoany.com/share_save#url=http%3A%2F%2Fhordnes.info%2F2009%2F07%2Fden-historiske-jesus%2F&amp;title=Den%20historiske%20Jesus" id="wpa2a_2"><img src="http://hordnes.info/wp-content/plugins/add-to-any/share_save_171_16.png" width="171" height="16" alt="Share"/></a></p>]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://hordnes.info/2009/07/den-historiske-jesus/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
	</channel>
</rss>

