Hydraulisk oppsprekking

Konvensjonell gassutvinning og ukonvensjonell gassutvinning ved hjelp av fracking. (Wikipedia)

Denne teknikken gjør slik at det forplanter seg brudd i berggrunnen ved hjelp av å pumpe fluider¹ med høyt trykk ned i berggrunnen. Oppsprekkingen i berggrunnen formes naturlig de stedene med høyest porøsitet i årer og flomverk. Ved å pumpe ned fludier av ulike kjemiske sammensetninger kan man føre ut olje og gass fra kildebergarten, en organisk rik bergart som eksempelvis skifer, opp til et undergrunnsbasseng via gangene som skapes under jorden. I tillegg til de passasjene som skapes naturlig vil energien til en slik injeksering av fluider med høyt trykk, øke antallet passasjer for gass og olje og utvinningen fra grunnen vil dermed øke. Denne teknikken brukes for å opprettholde eller øke volumstrømmen av råvaren man ønsker å utvinne. Dette gjøres i forskjellige typer underjordiske reservoarer ved ulik sammensetning og ulik dybde. De konvensjonelle reservoarene er porøse typer som de konvensjonelle sandstein, kalkstein eller dolomitt bergarter. De ukonvensjonelle typene kan være skiferbergarter eller kullsammensetninger. De typene som det utvinnes stadig mer av i dag er ukonvensjonelle som fra skifer. Disse finnes i dybder fra 1500 – 6000 meter. Ved slike dybder er det ofte liten porøsitet, permeabilitet og brønntrykk. Dette medfører at man må injeksere store mengder fludier ned i bakken med optimale kjemiske sammensetninger for å åpne opp passasjer slik at gassen kan presses opp i brønnbanen for utvinning. Det er blant annet de kjemiske sammensetningene i fluidet som kan skape store konsekvenser for miljøet.

Teknikken som brukes ved hydraulisk oppsprekking er ikke negativ i seg selv. Det finnes mange nyttige bruksområder som ikke nødvendigvsi har skadevirkende ringvirkninger på miljøet. Eksempelvis:

• ved å stimulere utvinningen av grunnvann
• ved å gjøre forarbeid på berggrunnen i sammenheng med gruvedrift
• som å måle trykk og overflatespenninger i grunnen
• for varmeutvinning for elektrisitetsproduksjon i et høytemperert geotermisk anlegg.

Miljøkonsekvenser

Det er en rekke potensielle negative ringvirkninger for miljøet ved bruk av teknikken hydraulisk trykkinjeksering. Dette gjelder hovedsakelig når fluidet består av ulike kjemiske komponenter. Fluidet som brukes i fracking består som oftest av vann, såkalte proppants² som er ulike sammensetninger av sandpartikler og kjemiske stoffer. De kjemiske stoffene utgjør som regel ikke mer enn 2 prosent av fluidets totale vekt. Over brønnens levetid utgjør dette omtrentlig 400 000 liter. Mange av de kjemiske stoffene, blant annet benzene, ethylen glykol, metanol og mange andre er giftige og har skadelige konsekvenser for drikkevann og i form av fordampning i atmosfæren. Dokumentaren Gasland viser på nært hold mange av de negative ringvirkningene på drikkevann, lokalmiljø, atmosfæren og kondensat som blir dumpet i havet.

Les mer om det her:

Hydraulic fracturing: Wikipedia 

Shale gas (skifergass): Wikipedia

Hvordan Frankrike, i motsetning til USA, avventer med bruken av denne metoden før vitenskapelig begrunnelse er på plass.

Ny studie. Forskere krever strengere regulering for hydraulisk oppsprekking.

Videoer:

Professor Robert Jackson blir intervjuet hos Duke University angående den første peer-review studien om ringvirkningene av hydraulisk oppsprekking.

Enkel forklaringsvideo med illustrasjoner.

Bra forklarende animasjonsvideo av hele prosessen med borring av brønn til utvinning av olje/gass.

Ny studie fra Universitet i Texas om miljøkonsekvenser fra hydraulisk oppsprekking. Video-oppsummering.

1. Blanding av gass og væsker
2. Sized particles mixed with fracturing fluid to hold fractures open after a hydraulic fracturing treatment. In addition to naturally occurring sand grains, man-made or specially engineered proppants, such as resin-coated sand or high-strength ceramic materials like sintered bauxite, may also be used. Proppant materials are carefully sorted for size and sphericity to provide an efficient conduit for production of fluid from the reservoir to the wellbore.

Temperaturdifferansen medfører en varmeoverføring fra den varme sonen (huset) til den kalde sonen (omgivelsene). Hvis man derimot ser på eksempelvis et glass med kaldt vann som systemet, tilføres det varme når omgivelsene er varmere. Varmetap og varmetilførsel er altså relativt når det ikke er satt et bestemt referansepunkt. Disse to vanlig brukte ordene går under fellesbetegnelsen varmeoverføring som inntreffer når det eksisterer en temperaturforskjell. Det finnes tre ulike former for varmeoverføring:

• Konduksjon (varmeledning): Foregår på molekylært nivå når det oppstår en temperaturforskjell mellom to nærliggende molekyler. Når molekylene varmes opp, som i en trestamme stående i sollyset, vil de vibrere raskere og ”dulte” borti andre nærliggende molekyler. Dette medfører at de overfører varme videre til nærliggende molekyler som til slutt gjør at skyggesiden av trestammen får høyere temperatur. Denne prosessen kan forekomme i et hvilket som helst medium som er fast eller væske.
• Konveksjon: Foregår i fluider (væske eller gass) på to måter. Den ene forekommer ved molekylær bevegelse, kalt diffusjon eller fri konveksjon. Dette beskriver spredningen av partikler fra områder med høy konsentrasjon til områder med lavere konsentrasjon. Den frie konveksjonen skaper for eksempel strømninger grunnet tetthetsforskjeller skapt eksempelvis av temperaturforskjeller. Den andre formen for konveksjon kalles tvungen konveksjon, og forekommer når et fluid beveger seg på grunn av en ekstern kraft som en vifte eller pumpe.
• Stråling: Varmeoverføring fra stråling forekommer når termisk energi overføres fra elektromagnetisk energi, hvor solen står som fremste eksempel. Overføringen skjer når strålingen treffer objekter med en annen temperatur. Strålingen har ikke behov for noe medium og beveger seg selv i vakuum.

Litt historie

Det er viktig med et anerkjent og internasjonalt målesystem av flere grunner. Det gjør at vitenskapsmenn, bedrifter og ingeniører lett kan kommunisere ved hjelp av et universelt språk på tvers av språk og landegrenser og det gjør arbeidet lettere for studenter, da kun ett funksjonelt system trenger å læres.

Den systematiske innsatsen for å opprette et slikt universelt anerkjent system startet i Frankrike i 1790 når den Franske nasjonalforsamlingen påla det vitenskapelige franske samfunn å påta seg jobben. I 1875 ble det første metriske systemet anerkjent av 17 nasjoner, inkludert USA, på den metriske konvensjonen. Her ble meter og gram anerkjent som de metriske enhetene for lengde og masse. Det ble i tillegg opprettet en Generalforsamlingen for vekt og mål (CGPM) som skulle møtes hvert sjette år. I 1960 ble SI-systemet etablert, som var basert på 6 fundamentelle størrelser. Enhetene ble adoptert i 1954 ved den tiende Generalforsamlingen: meter (m) for lengde, kilogram (kg) for masse, sekund (s) for tid, ampere (A) for elektrisk strøm, grader Kelvin (K) for temperatur og candela (cd) for lysstyrke. I 1971, la de til den syvende fundamentale størrelse og enheten: mol (mol) for stoffmengde.

Generelt

Enhver fysisk mengde kan karakteriseres ved hjelp av størrelser. Mengden av de ulike størrelsene kaller man enheter. Størrelsen masse er gitt ved enheten kg. Grunnleggende størrelser, som dem gitt i SI-systemet, er valgt som fundamentale eller primære størrelser. Mens andre, alle dem som er avledet fra de primære størrelsene, kalles for sekundære størrelser. Dette kan være størrelser som fart (v), energi (E) og volum (V).

Når man forstår dette, blir det betraktelig mindre å huske på og det blir lettere å bevege seg ved hjelp av de primære størrelsene til de sekundære ved hjelp av en god forståelse av naturlover. Dette vil med andre ord si at hvis man eksempelvis ønsker å finne kraften (N) som skal til for å skyve et legeme en viss distanse, tar man utgangspunkt i forståelsen av Newtons 2.lov og bruker de aktuelle primære størrelsene. Enheten for kraft (N) er definert som den kraften nødvendig for å akselerere en masse på 1 kg ved en hurtighet lik 1 m/s². Satt opp som ligning med de tilhørende enhetene/benevninger blir det slik:

F = m (kg) * a (m/s²)          [N]

Her ser vi altså størrelsene kraft (F), masse (m) og akselerasjon (a) med de ulike tilhørende enhetene. Som tidligere nevnt ser man hvordan de primære størrelsene kan brukes til å avlede andre enheter ut fra naturlover. Her er de primære enhetene kilogram, meter og sekund. Ut fra Newtons 2.lov blir de her avledet til densekundære størrelsen kraft (F) med den tilhørende enheten N. Kun skrevet med de primære enhetene er benevningen for newton lik kg*m/s². På samme måte kan man ved hjelp av (1) en forståelse av naturlover og (2) de primære størrelsene lettere navigere seg frem med til andre sekundære størrelser.

Strålingen som sendes ut, består av ulike bølgelengder med ulik energi. Energien tilstede i strålingen er avhengig av bølgelengden, hvor korte bølgelengder har mer energi enn lange. Jordens atmosfære tillater den kortbølgede strålingen å slippe gjennom. Mye av denne strålingen absorberes av jordoverflaten og blir til varme i form av infrarød stråling¹. Deretter reflekteres den i ulike retninger med lavere energi og tilhørende lengre bølgelengder. En annen del av solstrålingen, den diffuse himmelstrålingen, blir spredd på sin vei gjennom atmosfæren ved at den treffer luftmolekyler, vanndamp og skyer.

Den reflekterte, og den diffuse himmelstrålingen karakteriseres som diffus solstråling, mens strålingen som kommer direkte fra solen uten å «kollidere» kalles direkte solstråling.

Bildet viser forholdet mellom direkte og diffus stråling avhengig av skydekke. Kurvene er beregnet for 30 juni kl 12 i Oslo. (SINTEF)

Solstrålingen som treffer en bygningsflate, er en kombinasjon av direkte solstråling, diffus himmelstråling og diffus stråling reflektert fra omkringliggende flater. Summen av disse kalles totalstråling. Den diffuse himmelstrålingen og den direkte strålingen på en uskjermet horisontal flate utgjør det som kalles globalstråling.

1. Infrarød (IR) stråling er elektromagnetisk stråling av bølgelengder lengre enn synlig lys, men kortere enn mikrobølger. Navnet kommer fra det latinske ordet infra som betyr under og rød som er den fargen innenfor spektret av synlig lys som har den lengste bølgelengden. Infrarød stråling dekker tre bølgelengde-dekader : 700 nm – 1 mm.

Enda har jeg selv lite praktisk erfaring med dette emnet og er foreløpig i størst grad teoretiker. Det er likevel smart å lære av andre sine erfaringer for å hoppe bukk over feil selv førskoleelever unngår i sin første melkekartongspiring av alfaalfa frø. Ekstremt generelt og grunnleggende kan man dele opp plantetyper i to kategorier:

1. Flerårig (skrives perennial på engelsk)
2. ettårig (skrives annual på engelsk)

Frøet spirer. (JJ Harrison ©)

Det finnes også andre plantetyper som er toårige (gulrøtter, noen bringebærsorter etc.). Disse vil ikke bli fokusert på i dette skrivet grunnet dets generelle karakter. Grunnen til at plantetypene kalles ett- eller flerårig har med at dem logisk nok enten lever ‘ett’ eller ‘flere’ år. Definisjonsbetydningen på ‘flerårig’ er at den lever mer enn to år. Dette gjøres for å forenkle, samt å skille dem fra de ett- og toårige plantene. Tidsspekteret for hva som innbefatter en flerårig plante kan variere fra noen få år til hele 4000 år, som enkelte trær lever.

Når en flerårig plante omtales kan man generelt sett anta at den varer ‘evig’. Dette er selvsagt ikke riktig i bokstavelig forstand, men er en grei tommelfingerregel når man skal planlegge en hage/system, og gjerne ekstra greit med tanke på sin egen levealder. I korte trekk vil det med andre ord si at når man planter frøet til en flerårig plante, vil man få avling år etter år uten å så nye frø hvert sesong. Noen flerårige planter kan fungere som ettårige planter hvis planten ikke er tilpasset klimaforholdene. Eksempler på flerårige planter kan være: seiersløk, gressløk, rabarbra, epletre, rips, solbær, peppermynte, oregano og bambus.

Den ettårige planten er lett å forklare: Den både spirer, gror og dør i løpet ett år eller en vekstsesong. Denne prosessen kan variere mye i tid. Noen planter går fra frø til frø på noen få uker, mens det vanligste er å bruke en stor del av tiden som løper over en normal vekstsesong (april til oktober). Eksempler på ettårige planter kan være: sukkererter, korn, vannmelon, bønner, bygg, grønnkål, rosenkål og tomater.

Frøet spirer

Veien som skal til for at et frø blir en fullvoksen plante vil her bli skrevet om innenfor de to kategoriene; flerårig og ettårig. Ettersom det finnes tilnærmet utallige plantearter som er flerårige kan man ikke gå skrive en detaljert beskrivelse som fullstendig dekker alle prosessen for alle artene. Her vil det derfor legges ut om prosessene i generelle trekk. Hvis man vil vite hvilken metode som er rett for ett spesifikt frø, må man (1) enten prøve seg frem ved å fordele noen av frøene til hver av metodene; (2) konsultere litteratur (eventuelt se på frøposens henvisninger) eller (3) å vedde alt på en og samme hest ved hjelp av tommelfingerregler og intuisjon.

De flerårige plantene regnes generelt sett som litt verre å spire frem enn de ettårige. Uten at det nødvendigvis er verre, krever ofte frøene lenger tid og mer oppfølging. Dette føles intuitivt naturlig ettersom de skal samle energi til en livskilde som år etter år skal sørge for en stabil avlevering av nytt liv fullpakket med energi og informasjon. Den ettårige planten trenger ikke å planlegge og tenke like langsiktig. Den har kort tid på seg og gravser til seg det rundt seg, samler all energi tilgjengelig med målet om å fort å videreføre det til sitt eneste håp – ett av sine mange frø i genbassenget – før den dør.

Det første man må gjøre er å vite om frøet kan såes direkte ute eller om det først må kultiveres inne, og når på året det må gjøres.¹ Dette avhenger selvsagt av hvilken plante man skal gro og under hvilke forhold den hører hjemme. Enkelte frø kan ikke såes ute overhodet for eksempel på grunn av mangel på rett jordsmonn og at de ikke er tilpasset klimaforholdene (vær og vind, jordtemperatur). Det beste er generelt sett å starte ved å så frøene inne, men det kan være vanskelig hvis frøene trenger kuldebehandling. Fordelene ved å så frø inne er at man ikke vil miste så mange frø til elementene ved at vind og dyr tar dem. Hvis vekstsesongen er for kort i forhold til plantens klimatilpasning er dette og en måte å forlenge den på.

Antagelsen om at alle frø trenger varme forhold for å spire kan gi mange kjedelige stunder i en forventingsfull stirrelek med blomsterpotten. Noen flerårige planter fra hardføre regioner trenger ofte det som kalles kuldebehandling eller stratifisering² for at de skal spire. Denne kuldebehandlingen går generelt ut på at man lar frøene ligge fuktig ved lav temperatur i jord, sand eller mose i noen uker til måneder. Den mest effektive temperaturen sies å være 5 °C.³ Frøene trenger ikke nødvendigvis å utsettes for minusgrader for å få det nødvendige ‘livssjokket’. En kilde sier at det holder med temperaturer mellom 0 til 6 °C.⁴ Den samme kilden forteller at de fleste staudefrøene⁵ tåler å bli satt ut, men at ikke alle trenger det. Det er heller ikke direkte nødvendig at man setter noen av dem ut, da det finnes metoder for hvordan man kan bruke kjøleskapet til dette.⁶ Hvis man velger å sette dem ut for kuldebehandling om vinteren, anbefaler noen at de står inne i frøbokser noen dager før de settes ut, samlet i eksempelvis fiskekasser av isopor eller i en kaldbenk.⁷ Andre setter frøene direkte i yogurt-begre, enten med såjord eller en egen miks av veksttorv, passe grov sand og ganske svart og tung hagejord. Magnar Aspaker, som er godt kjent med flerårige planter, sår så frøene og dekker over med en finere sand før han enten setter dem ned i snøen eller i veksthuset.⁸

I motsetning til flerårige planter, trenger ettårige tilnærmet aldri kuldebehandling for å spire. Det letteste for å få dem til å gro i jorden, er ved å spire dem i forkant. Da enkelte frø trenger høye temperaturer for å spire er det betraktelig enklere å oppnå dette ved hjelp av luften, enn å la jorden bli varmet opp. På dette sparer man både energi og slit. Hvis man insisterer på å spire dem i jorden, kan det være bra å sette pottene på varmekabler eller inntil en radiator, etc. for å holde jordtemperaturen høy. Frøene trenger også å leve i et fuktig klima og ta til seg vann slik at de ‘svulmer’ opp. Dette kan gjøres eksempelvis ved å legge dem på en fuktet bomullspadde, et tykt vannabsorberende tørkepapir, inni et fuktet kaffefilter, en spirepose eller til og med ved å legge dem rett i vann. Ved det siste alternativet kan det være greit å skifte vannet hver dag. Man må altså sørge for frøet lever i et fuktig klima, og da kan det være greit å ikke ha for mye luftstrømning tilstede. Da kan det f.eks. være greit å legge en plastpose over ditt konstellasjonsvalg. Det er selvsagt ikke et hårreisende alternativ å legge dem direkte i pottejorden, men da må man nok jobbe litt mer. Det er også greit å tenke på rollen lyset spiller under spiringsprosessen. Enkelte frø trenger lys for å spire, mens for andre hemmer det veksten.⁹

Planten gror

Etter at frøet har spiret har man plassert det, enten inne eller ute, i en velvalgt jord. Nå skal spiren strekke seg mot himmelen og bli stor. I denne prosessen er det viktig med rett mengde lys i forhold til temperatur. En generell regel er at jo varmere det er, jo mer tilgang til lys bør det være for planten. Hvis det ikke får tilstrekkelig lys kan de bli lange og hengslete og ikke vokse seg sterke nok. Hvis man dyrker inne er det viktig at man plasserer lyskilden nærmt de voksende plantene. En tommelfingerregel for avstanden kan være mellom 8 til 10 cm og at de er på ca. 16 timer i døgnet.¹⁰ Hvis du ikke har lys, kan du gro dem i et vinduskarmen til et sydvendt vindu med mye sollys. Når planten begynner å bli klar for utplanting, er det viktig å gjøre planten herdet et par uker i forkant. Man kan gjøre dette ved å eksempelvis å gi dem mindre vann, og vel en uke før man planter dem ut bør man sette dem ut i noen timer så de gradvis kan vende seg til vær og vind. Her kan kaldbenken være et godt alternativ, slik at de får en jevnere overgang fra innetilværelsen til den ute. Alle aspekter av elementene sol, vind, vann etc. bør de små plantene utsettes for, men dette må skje gradvis. Man må begynne med å sette dem i skyggen og gradvis venne dem til direkte sollys. Etterhver kan de ble utsatt for alle elementene dag og natt. Man bør ikke plante dem ut før denne prosessen er gjennomført. Men det er alltids lov å prøve!

Når alt dette så er gjort, er det bare til å håpe på at du har husket å tilfredstille alle kravene til den spesifikke planten du skal dyrke. Det innebærer å ta hensyn til plantens herdighet i forhold til klimaforhold; vite hva plantens optimale jordsmonner; vite plantens behov for sol/skygge; kjenne til plantens toleranse for vann/tørke (har mye med jordsmonnet og dens dreneringsevner å gjøre og) og sørge for at dens behov for næring blir dekket (dette har mye med jordsmonnets næringsinnhold, omkringliggende planter og sopper og om du eventuelt skulle tilføre kompost etc.).

1. Ren innedyrking om vinteren vil jeg komme tilbake til i en annen artikkel
2. http://snl.no/stratifisering_av_frø og http://www.mn.uio.no/bio/tjenester/kunnskap/plantefys/leksikon/s/stratifisering.html
3. http://www.mn.uio.no/bio/tjenester/kunnskap/plantefys/leksikon/s/stratifisering.html
4. http://www.hagegal.info/index.php/planter/stauder/artikler/79-stauder-fra-fro-sa-spennende
5. En staude er en flerårig urteaktig plante. Plantens overjordiske deler visner bort under kulde- eller tørkeperioder, mens roten overlever. Hos enkelte stauder overlever også de overjordiske delene (blad og skudd) kulde og tørke, disse staudene kalles eviggrønne stauder.
6. http://ninnisverden.blogspot.com/2010/02/enkel-kuldebehandling-av-fr.html
7. http://ninnisverden.blogspot.com/2010/02/hvordan-drive-frem-egne-planter-del-1.html
8. http://www.hagegal.info/index.php/planter/stauder/artikler/79-stauder-fra-fro-sa-spennende
9. http://www.skoveniskolen.dk/default.asp?m=10&a=1312
10. http://www.seedsandmore.net/informationandtips.html

Når man kjenner til plantens allsidige bruksområder, og i tillegg tar hensyn til dens rike næringsinnhold, er det ikke forunderlig at den beskrives som en vidunderplante. Hampfrø inneholder alle de essensielle amino- og fettsyrene som kroppen behøver. Den har et optimalt forhold mellom omega 6- og 3-fettsyrer (3,38:1), noe som ikke finnes i noen andre planter og den inneholder store mengder protein (33%). WHO anbefaler at den optimale ratioen er 4:1, så hampfrø er ikke langt unna.³ Alle disse aspektene, og mer til, gjør den til en essiensiell næringskilde som bidrar til at man kan ha god helse og samt minske risikoen for sykdommer. Hampfrø kommer enten med eller uten skall og har en lett nøtteaktig smak. På bildet til høyre ser man frø med skall. Naturlig nok er de litt hardere å tygge, men det går relativt problemfritt og man blir fort vant til «knasingen». Uten skallet mister man viktige og sjeldne fibre, mangelvare i dagens matvaner pga mye prosessert mat, som renser både tykktarmen og giftstoff fra tarmkanalen. Hampfrøenes uløselige fibre kan man også få i seg ved å spise jord, men det foregående er et naturlig førstevalg. Hele hampfrø har også høyere innhold av mineraler⁴ og tåler bedre oppbevaring i romtemperaturer. Står hampfrø uten skall for lenge ute i romtemperatur vil oljen fort harskne. Det finnes for øvrig dem som mener at olje- og proteininnholdet øker når man fjerner skallet.⁵ En analogi til hvorfor frø uten skall er så vanlig finner man i loffen. Jo finere mel jo mer næring blir borte, men ofte er det kosmetiske og behagelige mer tiltrekkende.

Helsemessige fordeler gjennom hampens unike sammensetning

Det finnes mange helsemessige fordeler ved å inkludere hampfrø i de regelmessige matvanene. Noe av det viktigste er kombinasjonen av dens høye innhold av essensielle fettsyrer (EFAs) og dert nærmest optimal forholdstallet mellom omega 6 og omega 3. Det høye fettinnholdet (44%) og det gunstige forholdet mellom omega 6- og 3-fettsyrer gjør den til en verdifull ressurs. De fleste oljerike frø og animalske fettsyrer har et høyt innhold av omega 6 (Linolsyre (LA)), og et lavt innhold av omega 3 (alfalinolsyre (ALA)). Dette gjør at den optimale ratioen ikke blir oppfylt gjennom et vanlig kosthold noe som får konsekvenser får helsen. Vestlige dietter har typisk en omega 6/omega 3 ratio på 10:1 – for mye omega 6 og for lite omega 3⁶ Linfrø er sunt, men det har et motsatt forhold mellom omega 6 og omega 3 ved en ratio på 1:4, noe som skaper en ubalanse. Funn påviser at ubalanser i kostholdet kan bidra til økt risiko for vanlige sykdommer grunnet svakere immunforsvar, hjerte- og karsykdommer, gikt, diabetes, hudproblemer og bipolare lidelser.⁷ De essensielle fettsyrene er spesielt viktig for hjernens helse, hvor GLA er spesiellt blitt påvist til å bedre hukommelsen.⁸ Forskning taler også for at en jevn tilførsel av dette reduserer effekten for parkinson, alzheimers og bedrer den generelle livskvaliteten.⁹ De tre viktigste tingene hjernen trenger av ekstern tilførsel for å være velfungerende, er sukker, oksygen og essensielle fettsyrer.

I tillegg inneholder hamp to sjeldne typer flerumettede fettsyrer kalt gammalinolensyre (GLA) og stearidonsyre (SDA). Disse er ikke essensielle syrer i seg selv, men kroppen lager dem ut i fra LA og ALA. GLA og SDA letter symptomene fra atopisk dermatit og andre hudsykdommer hos noen pasienter. Oljen i hampfrø inneholder mindre enn 10 % mettede fettsyrer og ikke noe transfettsyrer som er viktig for å opprettholde kolesterolbalansen i blodet.¹⁰

Ettersom man ikke kan lage essensielle fettsyrer syntetisk anbefales det å supplementere slike inn i kostholdet ved såkalte kostholdstilskudd. Dette kommer vanligvis i form av både omega 3 og 6 tabletter hentet fra oljen i fisk. På grunn av usunne og uetiske produksjonsmetoder¹¹ sammen med hampens kvaliteter, fremstår hampfrø som et overlegent alternativ for å få disse viktige fettsyrene.

Hamp inneholder også store mengder proteiner og har alle de essensielle aminosyrene som kroppen trenger for å fungere og være sunn. Kvaliteten på proteinene er høy med tanke på sammensetningen av aminosyrene (AA) og proteinstrukturene. Strukturene i proteinet gjør det lett for kroppen å oppta og ta i bruk næringen effektivt. Proteinet består av to globulære protein, henholdsvis albumin (33%) og edestin (67%), som har en lignende struktur som dem man finner i blodet og egner seg dermed godt til å spises rå. Slik er det eksempelvis ikke med soyabønner. I tillegg er proteinet og fettet som man får gjennom hampfrø veldig gunstig på grunn av at det ikke følger med unødvendig ballast fra ugunstige næringsstoffer. ((http://www.drbronner.com/pdf/hempnutrition.pdf))

Anbefalinger

For å dekke sitt behov for de ulike næringsstoffene, anbefales det å ta to spiseskjeer med hampfrø hver dag. Dette gjelder for dem med skall. Hvis de er uten skall anbefales det å ta 3-5 skjeer hver dag. Dette kan gjøres på mange måter, enten ved å spise dem direkte, blande dem i smoothien, ha dem i grøten, lage knekkebrød eller ha dem i frokostblandingen. Det er bare fantasien som setter grensen. Det anbefales for øvrig ikke å varme opp frøene, da det reduserer effekten av næringen i dem. Det er vanskelig å få tak i hampfrø med skall ettersom myndighetene har gjort dette ulovlig, til tross for at det ikke inneholder tilstrekkelig THC til å ruse seg på (ca. 0,01 % i motsetning til 6-20 % som man røyker av). Sanabona, som selger ulike sunne produkter, leverte dette tidligere. Myndigighetene slo så ned på det, grunnet mistanker om at man kunne dyrke rusmidler av det. Best å være på den sikre siden er tydeligvis deres motto! Sanabona leverer fremdeles hampfrø uten skall og andre hamp-produkter. Ellers anbefales det å bestille hampfrø fra iHerb, men husk å ikke kjøpe for over 200 kroner på grunn av ekstra tollavgifter (frakten er ikke medregnet i dette).

Næringsinnhold

Typiske bestanddeler (per 100 gram)

• Kalorier: 578-630 kal
• Protein: 31-33%
• Karbohydrater: 7-10%
• Fett: 46-50%
• Aske (Kalsium, Potassium, Fosfor og Magnesium)¹² : 5-8%
• Fuktighet: 5-7%
• Kolesterol: 0%
• Beta Karotene: 11.4 IU/100g
• pH verdi: 6.85
• THC innhold: Ingen funnet – grense for måling 4 ppm
• Free Fatty Acids: 0.5-2.0% (as Oleic acid)
• Peroxide Value: 0.4-2.0 meq/kg
• Gluten: negative (<3ppm) – limit of detection 3ppm

Typiske fettsyrer (per 100 gram)

• Myristic Acid 0.06
• Palmitic Acid 3.01
• Steric Acid 1.05
• Oleic Acid (Omega 9) 5.25
• Linoleic Acid (Omega 6) 27.67
• CLA 0.41
• Arachidic Acid 0.35
• Gamma Linolenic Acid 1.92
• Linolenic Acid (Omega 3) 8.56
• Stearidonic Acid 0.41
• Behenic Acid 0.12

Aminosyrer (per 100 gram)

• Serine:                  1.54
• Glutamic:             5.61
• Proline:                1.13
• Glycine:                1.35
• Alanine:               1.10
• Cysteine:              0.57
• Valine:                  1.47
• Methionine:         0.75
• Isoleucine:            1.15
• Leucine:                2.04
• Tyrosine:               0.94
• Phenylalanine:    1.39
• Histidine:              0.82
• Lysine:                    1.13
• Arginine:               3.58
• Tryptophan:          0.25¹³

1. en sort av Cannabisplanten som man ikke kan ruse seg på grunn av det lave THC-innholdet (tetrahydrocannibinol) 
2. http://www.recipenet.org/health/articles/101_uses_hemp.htm
3. http://www.brainready.com/blog/hemp_the_perfect_brain_heal.html
4. Kalsium, Magnesium, Fosfor, Kalium, Jern
5. http://www.hempseed.ca/hulled-vs-whole.ihtml
6. http://www.naturalnews.com/029729_hemp_seeds_health.html
7. http://www.drbronner.com/pdf/hempnutrition.pdf
8. http://www.hempcompany.ie/node/194
9. http://www.brainready.com/blog/hemp_the_perfect_brain_heal.html
10. http://www.drbronner.com/pdf/hempnutrition.pdf
11. http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/804171/
12. http://130.226.56.153/rispubl/bio/biopdf/ris-r-1507.pdf
13. http://www.mountainroseherbs.com/learn/Hemp_Seed.php

Med dagens kunnskap om sosialpsykologi kan man slå sammen det åndelige og det fysiske til én uadskillelig enhet. I samsvar med moderne psykologi og i motsetning til den greske tankegangen, som satte et distinkt skille mellom ånd og materie, hadde jødene for mange tusen år siden et lignende syn. Konseptet Halloween legger forholdene til rette for at selv normale mennesker kan utføre handlinger som ikke samsvarer med deres moralske verdier, og enda verre utfører onde og grusomme handlinger. Halloweens ”åndelige” bakgrunn er blitt en selvoppfyllende profeti som man ser tydelig manifestert som en fysisk inkarnasjon.

Ordet Halloween, slik vi kjenner det i dag, er først kjent fra 1500-tallets Skottland. Det er en Skotsk variasjon av ’All Hallows Even’ (evening), kvelden før ’All Hallows day’ avholdt 1. November. I samsvar med middelaldersk teologi, skulle man på denne dagen ære helgener og be for dem som nylig var død og som hittil ikke hadde nådd den himmelske ekstase. Det var vanlig å tro at disse åndene saumfarte jordens overflate inntil ’All Hallows day’ og at denne kvelden var deres siste mulighet til å hevne seg på sine fiender. Folk tok dermed på seg masker og kledde seg ut for å unngå å bli gjenkjent av åndene i sin jakt på fiender.

Det er disse maskene og forkledningene, som i dag blir sett på som synonymt med Halloween, som leder oss til hovedpoenget. Ungene kler seg ut og går fra dør til dør og spør ’knep eller knask’. De litt eldre kler seg ut, går på fest og drikker alkohol. Jeg vil her hovedsakelig fokusere på den siste deltradisjonen utkledningsfest. Samtidig vil det generelle aspektet med utkledning, uavhengig om det er i form av en fest eller å gå fra dør til dør, være et viktig punkt.

Det som sosialpsykologien åpenbarer gjennom enorme mengder empiriske data; samlet fra en rekke ulike studier over ulike tidsperioder, er at den sosiale settingen har enormt mye å si. De sosialpsykologiske faktorene som spiller inn – enten det dreier seg om systemer, omgivelser eller situasjoner – forsterker sannsynlighet for hvordan mennesker kommer til å oppføre seg og hvilke gjerninger de gjennomfører. Hvis man skrur på visse sosialpsykologiske faktorer kan ’presse’ mennesker til å gjøre ting de mest grusomme og gode ting. Gjennom det kjente Milgram eksperimentet, hvor lydigheten ovenfor en hypotetisk autoritetsperson ble testet, så man tydelig hvor formbar menneskenaturen kunne være. Ved å skru på de rette ’knappene’ kunne man få lydighet til å variere stort. På den ene siden var den så lav som 10 prosent og på den andre ekstremiteten så høy som 90 prosent. Og dette tilfellet gjaldt å gi støt til en ’elev’ (skuespiller) hvor forbedring av hukommelsen som den rettferdiggjørende ideologien. Den reelle forsøkspersonen spilte ’læreren’ i eksperimentet. Støtene skulle øke med 15 Volt for hvert feile svar fra eleven og gå helt opp til 450 Volt, noe som tilsvarer et dødelig støt. Støtene var kun ekte i hodet til ’læreren’ og skrik og hyl som samsvarte med Voltstyrken var spilt inn på forhånd.

Det finnes mange sosialpsykologiske knapper man kan trykke på for å skape rette/feile omgivelser. Et fengsel er et godt eksempel. Man dehumaniseres ved kle seg i like drakter samtidig som ens navn blir byttet ut med tall. Man anonymiseres til en stor grå masse ved like uniformer. Man har tydelige autoritetsfigurer, ”Mr. Correctional Officer” som igjen skaper talte og usagte regler. Man mister tidsperspektivet, glemmer fremtiden og lever direkte naglet i et hedonistisk nåtidsperspektiv. Alle disse aspektene og fler til, ble tydelig påvist gjennom det velkjente sosialpsykologiske eksperimentet: The Stanford Prison Experiment. Der ble 24, så normale som overhodet mulig, collegegutter satt i et provisorisk fengsel for å undersøke hvor stor rolle de sosialpsykologiske faktorene hadde for hvilke gjerninger man gjorde. Det var viktig at guttene, alle i 20 års alderen, var så mentalt stabil og normal som mulig. På denne måten kunne man se om normale gutter kunne bli forandret på grunn av settingen og ikke av sine eksisterende psykologiske indre disposisjoner.

Fangene skulle omtale vaktene som ”Mr. Correctional Officer”. Denne prosessen er vanlig for å dehumanisere mennesker, og gradvis få dem til å gi opp sin selvstendighet og meninger. Fangevokterne ble på lik måte anonymisert ved å ha på seg uniformer og store solbriller. De tredde fort inn i rollen som autoritære vakter. De gikk ikke langt tid før vaktene dominerte fangene. Eksperimentet som opprinnelig skulle vare i to uker, ble avsluttet etter bare 6 dager på grunn av de ekstreme reaksjonene som utfoldet seg. Studentvaktene ble stadig mer sadistiske, i det de ydmyket fangene både seksuelt, verbalt og fysisk. Noen vakter rapporterte til og med at de likte det. Det kom og tydelig frem at fangene og noen av vaktene glemte at dette var et eksperiment. Rollene som fanger ble en del av dem. Intelligente universitetsstudenter ble altså transformert til fanger hvor mange av dem hadde følelsesmessige sammenbrudd i form av stress. Det hele ble så ille at fem av dem måtte avslutte innen den første uken var over. Den første måtte forlate fengslet etter bare 36 timer! De av fangene som klarte seg best var dem som blindt fulgte ordrer. De tillot vaktene å ydmyke dem, og når de ble interjvuet på ”Parole Board” møtet, tok de selv skylden og mente at de fortjente det. Denne studien viste, innenfor vitenskapelige rammer, det som senere skulle skje i virkeligheten under den amerikanske fangetorturen i Abu Ghraib, Irak.

I form av enkelte lignende faktorer tilrettelegger også en Halloween-fest forholdene for potensielle onde gjerninger. Dette har blitt vist, både i form av eksperimenter innenfor vitenskapelige rammer og i det virkelige liv. I Halloween eksperimentet som ble satt opp for noen barneskole elever av deres lærer og under overvåkning av sosialpsykolog Scott Fraser, var det fokus på aspektene dehumanisering og anonymisering. Der ble det holdt noen leker for barna hvor de kunne vinne poeng som kunne byttes inn i gaver når kvelden var omme. Jo flere poeng de hadde, jo bedre premier fikk de. Halvparten av lekene var ikke-aggressive og halvparten involverte konfrontasjon mellom barn for å nå målet. Eksperimentet ble satt opp i en A-B-A rekkefølge, hvor A er uten kostymer og B er med kostymer. Den første leken uten kostymer ble satt i gang med lærerens unnskylding at kostymene var på vei. Når kostymene ankom, gikk barna inn i ulike rom slik at identitene skulle være skjult for hverandre. Når kostymene igjen ble tatt av var unnskyldningen at de skulle bli gitt videre til noen andre barn. Data fra eksperimentet taler sterkt for anonymitetens påvirkning. Aggresjonen til ungene økte betraktelig straks de fikk på seg kostymene. Prosentvis doblet aggresjonen seg fra den første lekten uten kostymer til den andre leken med kostymer fra 42 prosent (A) til 86 prosent (B). Et annet interressant funn var at høy aggresjon hadde motsatt påvirkning på hvor mange poeng de fikk. Jo høyere aggresjon, jo mindre poeng. Til slutt viste det seg at aggresjonen ikke hang igjen i den siste leken uten kostymer. Aggresjonen sank faktisk ned til 36 prosent i den siste leken.

Et annet Halloween eksperiment i ’feltet’ viste det samme. Unger som var ute og gikk fra dør til dør stjal mer ’knask’ når de var anonyme enn når deres identitet var kjent. Venner av forskerne satt ut boller fylt med godteri hvor det stod en lapp på: ”ta én”. Noen unger gikk alene og andre gikk i grupper, en annen sosialpsykologisk faktor – gruppementalitet. Blant de 700 ungene som ble studert tok 57 prosent mer enn én når de var i en gruppe og var anonym. Når ungene var alene og anonym tok 21 prosent mer enn én. Når ungenes identitet var kjent og de var alene tok 8 prosent mer enn én. Med kjent identitet og i en gruppe med andre tok 21 prosent mer enn én. Disse eksperimentene påviser at hvis man skrur på enkelte sosialpsykologiske faktorer, endrer oppførselen seg tydelig.

Dette er og et prinsipp man finner igjen i krigføring verden over, uavhengig av tid. Det er vanlig tradisjon i de fleste kulturer å ta på seg krigsmaling, masker eller å uniformere seg når man går til krig. Kultur antropolog R.J. Watson ønsket å undersøke om dette hadde en effekt på hvor aggressive de var i krigføring og hvor mange krigerne drepte. Han sammenlignet dem som ikke forandret bekledning eller maskerte seg i forhold til dem som gjorde det. Funnene var veldig talende! Grusomme handlinger i krig blir også forsterket av den institusjonaliserte godkjenningen man får i bakhånd. Saken er som regel alltid rettferdiggjort av en eller annen ’hellig’ ideologi. Watson fant at ut at av de 23 samfunn han undersøkte, forandret 15 av dem utseendet. De var også de klart mest brutale. Hele 80 prosent (12 av 15) av dem brutaliserte altså sine fiender. I den andre kategorien, hvor de ikke forandret utseendet før de gikk i krig, deltok ikke 7 av 8 av samfunnene i slik brutal oppførsel. En annen måte å forklare dette på, er at 90 prosent av tiden når offre ble drept, torturert og voldtatt var det av krigere som hadde forandret utseende før krig.

Nå nylig skjedde det et drap i Oslo på en Halloween-fest. Det virker som om slike grusomme handlinger er en gjenganger på denne kvelden. Gjør man et googlesøk på ’Murder Halloween party’ kommer det hele 52 000 000 treff. Alle disse dreier seg selvsagt ikke om faktiske drap og grusomheter. Mange av treffene består av mytiske og konspiratoriske artikler om Halloween. En myte har for øvrig alltid en viss sannhetsverdi, noe som vises gjennom alle nyhetsartiklene som rapporterer kveldens faktiske grusomheter. Oppfattelsen av Halloweenkvelden som mytisk og konspiratorisk, idet enkelte henviser til dens åndelige bakgrunn kan være forståelig. Forsvarsadvokaten til den drapssiktede i det nylige Oslo-drapet illustrerer dette med utalelsen at ”denne hendelsen er ganske uforståelig”. Venninen til den siktede utdyper også denne fortvilelsen om manglende forklaring for hendelsene. ”Alt virket normalt da. Han fortalte at han gledet seg til festen i leiligheten den kvelden. Jeg har i ettertid tenkt og tenkt om han virket annerledes eller om det var noe galt, men det var ikke det.” Det er kjent at når man ikke finner tilfredstillende forklaringer, tyr man til myter og konspiratoriske teorier; “kanskje det er ånder som påvirker oss?” kan enkelte spørre i fortvilelsen time.

Myter og konspirasjonsteorier har som sagt nesten alltid en viss sannhetsgehalt. Man kan skylde på ånder, demoner og projeksere det som en virkelighet separat fra oss selv og omgivelsene. Dette er for øvrig bare ord som brukes for å forklare det uforklarlige. I samsvar med sosialpsykologiens funn, er det nå for øvrig på tide å bevege seg tilbake i tid og til en viss gruppe for å til dekryptisere denne ordbruken.

Jødene, inkludert Jesus og Paulus, snakket om ånder, ‘makter og myndigheter’, ‘herskeren over himmelrommet’, engler osv. Dette språket ble brukt for å omtale systemer, omgivelser og situasjoner som hadde forsterket seg og utvidet seg til en ‘entitet’ større enn de individene som tilsammen utgjorde dem. De omtalte ikke usynlige åndeskapninger som flakset med vingene like over oss. ‘Maktene og myndighetene’ omtales i bibelen som synlige og usynlige, jordlige og himmelske, åndelige og institusjonelle. På den ene siden har de en ytre, fysisk manifestasjon – i form av bygninger, personell, biler og telefoner. På den andre siden har de et indre, kall det gjerne åndelig eller sosialpsykologiske – gruppetenkning, kulturer, holdninger osv. Disse kan utdypes betraktelig videre, i form av distinkte sosialpsykologiske faktorer som alle har ulike påvirkninger ut i fra hvilke det er og i hvilken kombinasjon de oppstår. Det åndelige og det fysiske er begge deler på én gang og man kan ikke skille dem. Dette er i kontrast til to tankesett; det rent materialistiske og det rent åndelige.

Det åndelige og det fysiske er en uadskillelig enhet som kan forsterkes, konsentreres og utvides ved hjelp av sosialpsykologiske faktorer. Dette kan gi den tidligere ‘åndelige’ og mystiske forklaringen mer mening. Når man kjenner til kraften og potensialet til de ulike faktorene kan man til en viss grad forstå hvordan selv de mest normale mennesker kan gjøre de mest onde gjerninger. Mennesker er ikke onde i seg selv, men er man ikke bevisst på faktorenes kraft og blir sugd inn i øyeblikket omgitt av konsentrerte faktorer, kan det gå ille for tilnærmet hvem som helst. Halloween, med masker som skjuler en fra åndenes hevn, kan ende opp med å bli en selvoppfyllende profeti.

Intervjuer: Med tanke på tiden og samfunnet har de sagt at nevrose er et sunnhetstegn, er tilpasningsevne et sykdomstegn?

Jens Bjørneboe: Jeg synes det i dag. Jeg tenker f.eks. på en sånn ting som at jeg har en liten datter. Som er 3-4 år gammel. Hun lever nu i en sunn og deilig trossperiode. Og svarer på nesten alle ting med at «du skal ikke bestemme over meg». Og det synes jeg er forferdelig beklagelig i hvilken grad denne innstilling blir borte hos voksne mennesker som altså tilpasser seg i en slik grad. Altså, tilpasser seg som en geléklump, til en form. Og som faktisk lar profesjonelle politikere stelle og gjøre med verden presis hva de vil, uten å oppfatte at de selv i virkeligheten har ansvaret for det som skjer.

Intervjuer: De har enda til sagt at trangen til underkastelse under maktlystne autoriteter holder på å drive menneskeheten ut i den største katastrofen den har opplevet.

JB: Ja, jeg tror at det er jo det samme, den samme tingen. Altså, hvis man nu ikke kommer til andre former for samfunnsdannelse. Altså, hvis man ikke kommer til en mer føderativ samfunnsform, så… Altså, til en føderativ, det vil si en ikke-autoritær samfunnsform så har vi ingen muligheter til å unngå katastrofen. Altså, man blir nødt til å finne samfunnsformer som har vært under debatt tidligere, men som – i forrige århundrede for eksempel – men som hittil ikke er blitt prøvd i særlig utstrekning. Altså, med en desentralisering av makt på toppen av pyramiden. Altså, ved å tenke seg.. Min tanke er jo at man måtte i fremtiden ta sikte på en langt mer horisontal samfunnsform, og ikke denne vertikale pyrimidale form som faktisk eksisterer i dag – sterkest naturligvis i diktaturene, men også i uhyggelig grad innen vårt parlamentariske demokrati.

Intervjuer: Den som vil ha makt over andre må dø, sies det i Semmelweiss. Er dette revolusjon de forkynner Bjørneboe?

JB: Altså nå er jo dette en replikk som ikke jeg helt og holdent kan trekkes til ansvar for. Å dø er jo et sterkt ord, jeg er ikke tilhenger av at folk dør overhode, bortsett fra den naturlige død som kommer når man er mett av dager. Men altså mennesker som viser åpenbare, klare personlige maktbehov bør man jo i alle fall omgås med den aller største skepsis. jeg mener et av forholdene… ett av problemene ser man særskilt tydlig i rettslivet, men også i det politiske liv. At man setter inn et menneske i en stilling som faktisk gir stor makt. I det øyeblikk man har plassert et menneske i denne maktstilling så opphører all kritikk. Da har man gitt han makt så han kan holde på i fire år eller i tolv år eller i hvor lenge det skal vere, han er hevet over kritikk fordi man har makten. Det naturlige og demokratiske, ville jo vere akkurat det motsatte.. at man i den grad man gir et menneske makt, i den grad skal menneske uavbrutt under mikroskopet. Makt bør ledsages av kronisk mistillit, for vi vet av erfaring ar makt er en meget farlig ting.

Intervjuer: Du er jo som kjent ikke en tilhenger av religionen, du har tidligere kalt den en blanding av juristeri og magi.

JB: Ja, det er et svært presist uttrykk fordi det er jo aldeles utrolig hvor meget skarpsindighet teologien egentlig har mobilisert.. helt fra kjetterprosessenes tid og fra hekseprosessenes tid… hvis man gjenomgår disse tingene, altså der faller jo juss og teologi totalt sammen. Så er det jo ufatteleg hvilken absurd skarpsindighet som er blitt brukt på fortolkninger, på omskrivinger fremfor alt blitt brukt til å forvandle kristendommen til det motsatte av hva den er, og av jurister til og forvandle rettferdigheten til det motsatte. Og utgangspunktet er magisk, det er ren magi, også i tillegg til dette kommer også denne forferdelige skarpsindigheten.

Intervjer: De har sagt jo om kristendommen at vi kan spotte den avsky den, men den dag vi klarer og trekke sløret av så vil vi gjenkjenne vår ungdoms elskede, vår eneste kjærlighet.

JB: Ja.. det er svært mange år siden jeg har skrevet dette, men jeg tror nok egentilg det framdeles, men for å komme til et nytt bilde og en ny forståelse av kristendommen så må det jo ryddes århundreders teologi av veien og det er jo ikke arbeid for hvem som helst. Altså, det ligger jo – hele teologien, kirkevesenet og den forferdelige autoritære makt – er vel det som i dag har bidratt mest, ved siden av religionsundervisningen i skolen, har bidratt mest til å avkristne hele vesten.

Intervjuer: De har også sagt, eller latt overlærer Jokkumsen si om kristendommen, at det ikke finnes noen annen religion som har slik appell til hykleri, forstillelse og løgnaktighet.

JB: Det er vel egentlig ikke religionen som har denne appellenm men det er det som er blitt gjort ut av den. Altså, for eksempel ved overaksemptuering av det man kaller seksualmoral og en rekke andre ting.

Generelt kan permakulturens prinsipper oppsummeres slik:

• Det gjennomtenkte designet er arbeidsbesparende og høyproduktivt
• Bruker naturen som modell. Man arbeider med naturen og ikke mot naturen.
• Skap nyttige forbindelser. Hvert element i designet skal ha flere funksjoner. Hver funksjon underbygger flere elementer og det skapes et nettverk av symbiotiske forbindelser.
• Oppbygg naturressursene: vann, luft, jord og energi.

Les første DEL 1, DEL 2 og DEL 3

Adolf Eichmann var en solid familiefar og en pliktoppfyllende borger. Han kom aldri for sent på kontoret. Han gjorde det han ble fortalt og opponerte aldri mot ordrer fra høyere hold. Dette gjaldt i alle hans jobber, enten det var som gruvearbeider hos sin far, i salgsjobben hos Oberösterreichische Elektrobau AG eller som distriktsleder i Vacuum Oil Company AG. På lik måte utførte han jobben somObersturmbannführer i SS. Ingenting fikk hindre ham i å gjøre en ”god” jobb, som i sistnevnte tilfelle betydde en industriell effektivitet i deponeringen av jøder til ulike konsentrasjonsleirer. Hanna Arendt legger frem overbevisende argumenter i boken ”Eichmann i Jerusalem” at han var verken overbevist nazist eller ond sinnsyk morder. Slik resonnerte psykriatikeren som intervjuet Eichmann og. Han var helt normal, ”i hvert fall mer normal enn jeg er etter å undersøkt ham”.¹ Hans ondskap bestod i konformitet, uavhengig av hvem han var underlagt. Eichmann sa selv dette: ”For meg var ordrene den høyste tingen i mitt liv, og jeg måtte adlyde dem uten spørsmål”. ((http://www.guardian.co.uk/world/1999/aug/12/2)) Å adlyde autoriteter er en sosialpsykologisk faktor. Etter at disse menneskelige, men grusomme åpenbaringene ble gitt kjent, stilte psykolog Stanley Milgram seg spørsmålet om dette var tilfellet. Kunne hvem som helst vært en Eichmann? Med sitt kjente eksperiment beviste han at konformitet og å adlyde ordrer fra høyere hold var noe tilnærmet alle gjorde – selv når man skulle utføre gjerninger som var i mot ens egen samvittighet.

Men når vi nå kommer til Anders Behring Breivik lyder alt det foregående annerledes. Hva i all verden er det som får ett menneske, født i ett av verdenshistoriens beste land, til å gjøre noe så umenneskelig?! Men intuisjonene rundt det taler ikke bare om en umenneskelighet, men og om en udyriskhet. Selv ikke et dyr følger sine naturlige lyster på en slik fråtsende måte. Det dreper med måte og med hensyn på sin overlevelse. Til tross for et slikt utsagn ser jeg ikke på Breivik som en skapning med lavere status enn et dyr. Han er et menneske som alle oss andre med en iboende menneskelig verdi – uavhengig av gjerninger.

To så dissonante uttalelser kan muligens få meg til å virke både schizofren og inkonsekvent, men mister han sin menneskelige verdi gjør vi alle det. I så fall står helvetes porter på vid gap. Straks man begynner å begrense menneskeverdet til en annen vet man aldri hvor pilen peker neste gang og hvor grensene går. Uavhengig av ondskap må man til en viss grad skille mellom gjerningene og personen bak dem. Vi kjenner oss alle igjen i å ikke kunne identifisere oss 100 % med alle gjerninger vi gjør. Ingen er sine gjerninger til det fulle. Da ville vi alle vært enten, gode, onde eller scizofrene. Ingen av disse delene stemmer. Mennesker er komplekse, sammensatte og har enorme muligheter til å utvikle seg i mange retninger. Derfor er heller ikke et menneske verken god eller ond i absolutt forstand. Ingen er født med DNA-koder som forutbestemmer: ”dette mennesket skal være ondt”, eller på lik måte for det motsatte, født med helgen-DNA.

Som jeg nevnte i starten, har jeg intuitivt hatt problemer med å plassere Breivik innenfor sosialpsykologiens rammer. Dette kan muligens være grunnet mangel på tilgjengelig informasjon. Med den hittil kjente informasjonen gir ihvertfall ikke oppveksten hans noe grunnlag for en slik konklusjon. Det eneste alternativet som da gjenstår innenfor et sosialpsykologisk perspektiv, er at han ikke jobbet alene. Det meste taler for at han var alene på selve øyen, men det utelukker ikke samarbeidet fra en gruppe. På en mindre radikal måte er ihverfall dette illustrert tydelig ved alle hans likesinnede på nettforumer. I form av ren fysisk gruppekontakt spekuleres det til hvilken grad han var involvert i grupper som English Defence League (EDL), Norwegian Defence League (NDL) og andre. Til tross for at det benektes av de aktuelle organisasjonene, noe som er forståelig i etterkant, kan en eventuell slik kontakt ha bidratt til å fyre opp en fastsatt teoretisk ideologi til praktisk ideologi. Sosialpsykologien, og ikke minst historien, har tydelig påvist at gruppementalitet er en klar sosialpsykologisk faktor som forsterker moderate holdninger og handlinger til det mer ekstreme. Jeg ser for øvrig ikke andre potensielle sosialpsykologiske forklaringer som kan utdypes per dags dato.

Mens vi venter på rettspsykriatikernes vurderinger, finnes det mange foreløpige forklaringer som prøver å dempe folks ufrivillige nysgjerrighet. Ingen av dem er tilfredstillende, og heller ingen kommer til å være det. En slik ondskap er og forblir et mysterium. Man kan si at han er sterkt narsissistisk, selvopptatt og paranoid. Dette kan så lede en til årsaker fra oppveksten: Hans far ville ikke ha kontakt med ham da han var 15, han ble ikke likt i klassen, han var ensom osv. Men uansett hva man finner vil det ikke løse mysteriet da man kan finne mange 100, 1000 kanskje millioner som ikke gjorde det han gjorde. Det vil alltid eksistere et gap mellom forklaringen og hva som faktisk burde vært forklart. Man kan da vende mynten og stille spørsmålet, hvorfor det er så få som gjør slike ting…hvorfor er det ikke flere tyver, voldtektsmenn etc?

Men uavhengig av dette kan man i hvert fall starte med å bygge broen over det mysteriefulle gapet. Det er mange ting som tyder på at Anders Breivik har en form for narsissistisk personlighetsforstyrrelse (patologisk narsissisme). Det finnes mange former for narsissisme, både innenfor psykologiske diagnoser og i allmenn forståelse av ordet. Alle mennesker har narsissistiske trekk, da det er nødvendig for tilstrekkelig egenkjærlighet. I vår spedbarnstilstand er vi alle små narsissister som ser omgivelsene som ett med selvet – en forlengelse av seg selv. Når du er sulten er verden sulten, når du beveger armen beveger alt seg med den etc. Etter hvert inntreffer det en bevissthet rundt ens eget selv som noe distinkt annet enn omgivelsene. Når du er sulten er ikke nødvendigvis verden sulten, når du beveger armen beveger den seg i forhold til noe annet som ikke er din arm. Man utvikler en identitet. Selvets identitet starter spesielt å formes når man er rundt 2 år. Det er da barnet ettertrykkelig viser sin tydelige narsissisme med utsagn som ”den er min!”. Når man i denne fasen utvikler sin identitet, oppstår det mange konflikter mellom sin egen foregående ufeilbarlige vilje og sin nye opplevelse av verden. Tidligere ble alle ens grunnleggende behov (næring, omsorg, tid) dekket i samsvar med morsinstinktet. I denne prosessen hvor mange nye kognitive evner, logikk og øye-hånd koordinasjon utvikles er ikke dette alltid tilfellet.² Dermed oppstår konfliktfasen mellom selvet og omgivelsene. Ulike oppvekstvilkår vil medføre divergente konsekvenser i utviklingen av de narsissistiske trekkene.

Sunne narsisstiske trekk består av et godt selvbilde som i tillegg gir rom for andre viktige psykologiske aspekter; empati, selvkritikk etc. Usunn narsissime består eksempelvis av en urealistisk følelse av overlegenhet, behov for makt, mangel på empati, mangel på selvkritikk og en generell opphøying av seg selv ved skryt. Det er for øvrig uenigheter blant forskere for hvordan en slik narsissistisk personlighetsforstyrrelse oppstår. Noen mener at denne personlighetsforstyrrelsen oppstår som følge av vanskelige opplevelser i tidlig barndom. Karterud skriver at “Det patogene ligger i oppvekstmiljøet. Det er omsorgspersonens personlighet som er avgjørende. Det vil si deres evne over tid til å fungere som gode nok Selvobjekter.” Kohut (1971) mener også at en“… narsissistik personlighetsforstyrrelse oppstår hovedsakelig fra en dypt mislykket empatisk modellering fra foreldrene tidlig i et barns utvikling.” ((http://no.wikipedia.org/wiki/Narsissistisk_personlighetsforstyrrelse))

Nøyaktig hvordan dette skjer er det ulike teorier om. En teori bygger på at barnet utsettes for stress (cortisol) i tidlig alder og at det skader viktige komponenter i hjernen slik at de genetiske baserte forutsetninger for tilfredsstillelse av en del primærbehov ikke blir dekket. Slike primærbehov er behovet for selvbekreftelse, og der igjennom oppbygning av en psykologisk terskel mot krenkelse. Gjennom læring i tidlig alder kobles milliarder av nerveceller sammen, stresshormonet cortisol (mfl) skader slike nerveoppkoblinger samt vitale komponenter i hjernen (hippocampus, amygdala) som styrer våre emosjoner. Stress i tidlig barndom fører derfor til færre enn normale «oppkoblinger» samt skade eller redusert utvikling på viktige komponenter. En må anta at hjernen derfor primært kobler de koblinger som er viktige for organismens overlevelse og at de sekundære og høyere hjernefunksjoner tar skade/blir dårlig utviklet. Empati er en slik høyere hjernefunksjon.³ Slike vanskelige situasjoner/oppvekstvilkår, skapt av gapet mellom det ideelle (standarder satt av andre, f.eks. foreldre) og det virkelige selvet, kan resultere i et lavt selvbilde og dermed bidra til en narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Det lave selvbildet, i sammenheng med konsentrert egoisme, resulterer i at truende situasjoner leder til frykt. Denne frykten leder til utviklingen av forsvarsmekanismer for å forsvare individets ego og skjule det sanne selvet. Psykolog Scott Peck skriver i boken People of the Lie: “De konsentrer muligens minst like mye energi inn i deres tvilsomme rasjonaliseringer og destruktive kompensasjoner som de sunneste gjør i kjærlig oppførsel. Hvorfor? Hva er det som besetter dem, driver dem? I utgangspunktet, frykt. De er livredd for at påskuddet vil bryte sammen og at de vil bli avslørt for verden og seg selv. De er kontinuerlig redd for at de vil møte deres egen ondskap ansikt til ansikt. Av alle følelser er frykt den mest smertefulle. Uavhengig av hvor bra de forsøker å opptre rolig og fattet i deres daglige væremåte, lever ‘den onde’ sitt liv i frykt”. (s. 124) Grunnen til at Peck kaller dem ‘den onde’, er at “den sentrale feilen til ‘den onde’ ikke er synden, men fornektelsen til å erkjenne den.” (s. 69)

Forsvarsmekanismene brukt mot en ekte eller antatt trussel mot det konstruerte selvet innebærer fornektelse, forvrenging av fakta, projeksjon og splitting. Projeksjon innebærer tendensen til å se dine egne uakseptable lyster i andre mennesker. Lystene er altså fremdeles tilstede, men de er ikke lenger “dine.” Målet med dette er å føle seg overlegen. Kate Barrows beskriver hvordan dette skjer: “Hvis misunnelse er den følelsen vi vil bli kvitt…projekserer (overfører) vi misunnelsen til en annen person fremfor å føle den selv, idet vi subtilt understreker hans mangler og hinter til vår angivelige overlegne egenskaper.” ((http://www.winning-teams.com/definitions.html#projection)) Splitting som forsvarsmekanisme innebærer å ty til en ekstremt svart-hvit tankegang, hvor man deler verden tydelig opp i motsetninger: ondt vs godt, uskyld vs korrupsjon etc. Man frastår fra gråsoner – alt er tydelig definert. Dette kan narsissisten bruke ved eksempelvis å se på seg selv som god, mens alle andre – ihvertfall dem som er uenig og særlig dem som angriper – er onde.

Narsissistisk personlighetsforstyrrelse omtales også som ‘Malignant Narcissism’. Denne termen ble først tatt i bruk av sosialpsykolog Erich Fromm i 1964. Han beskriver det som en “alvorlig mental sykdom” som representerer “kvintessensen av ondskap.” Og skriver videre om den som “den mest alvorlige patologi og roten til de mest grusomme ødeleggelser og inhumaniteter.” ((http://en.wikipedia.org/wiki/Malignant_narcissism)) Noen av aspektene som utgjør en slik personlighetsforstyrrelse er at personen ser på seg selv som ekstremt viktig, mangler samvittighet, er selvopptatt, mangler empati, begrensninger og viser tydelige demonstrasjoner av gledefull ondskap og sadisme.⁴ En slik person kan gjennomføre enorme tiltak for å få den oppmerksomhet, viktighet og status som en selv mener man fortjener. Andre aspekter kan listet opp slik⁵ :

• Et opplagt selvfokus i personlige utvekslinger
• Problemer med å opprettholde tilfredstillende forhold
• En mangel på psykologisk bevissthet
• Vanskelig for å føle empati
• Vanskeligheter ved å skille selvet fra andre
• Sensitiv mot fornærmelser eller antatte fornærmelser
• Sårbar mot skam og ikke skyld
• Hovmodig kroppspråk
• Rosende mot folk som beundrer og anerkjenner dem
• Misliker dem som ikke beundrer dem
• Bruker folk uten å tenke på konsekvensene av å gjøre det
• Later som om de er mer viktig enn de i virkeligheten er
• Skryter og overdriver deres oppnåelser
• Hevder å være en “ekspert” på mange ting
• Vanskeligheter for å se verden fra en annens perspektiv

Når man plasserer Breivik i denne konteksten er det veldig mange likhetstrekk. I manifestet fremgår det at han er svært opptatt av utseende, trening, penger og klær. Han har brukt anabole steroider og fått gjennomført plastisk kirurgi flere steder.⁶ Dette er klare trekk på en som er veldig selvopptatt. I skoleårboken stod det blant annet: “Før var Anders en del av «gjengen», men så ble han uvenner med alle. Anders satser på en perfekt kropp…” ((http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/-maa-ha-vaert-noe-alvorlig-galt-med-anders-fra-foerste-stund-3548100.html)) Slike mennesker ønsker å opprettholde den fasaden som de har som sin ideelle. Når dette er tilfellet prøver man å skape et bilde av seg selv som samsvarer med dette, hvis det ikke gjør det er ikke løgn en hindring. I manifastet driver han med mye skjønnmaling. Han forklarer hvorfor han ikke avtjente verneplikten for å ta vare på sin syke mor. I realiteten ble han sett på som ikke tjenestedyktig av forsvaret allerede på sesjon.⁷ Han forklarer at han ikke tok utdannelse fordi han ikke ville jobbe i det politisk korrekte Norge. Han skriver at han avskyr “vanlige folks banale hverdagsliv” selv om han muligens avskyr det grunnet mangelen hos ham. Han bruker her projeksjon ved å bruke en følelse han muligens har selv, misunnelse, og snur feilen slik at det er dem i deres “banale liv” som burde misunnet hans. Mangelen på sosial omgang forklarer han ved å si at han er så dedikert at det ikke er interessant for ham. I tillegg skryter han mye. “Når det kommer til jenter, hender det at noen prøver seg på meg, særlig nå om dagen, når jeg er skikkelig veltrent og føler meg fantastisk.” Ingen av kameratene kan huske at Breivik noensinne har hatt kjæreste.⁸ Ellers skryter han om at han har festet med kjendiser, at han har legendestatus i taggemiljø, at han var bystyrerepresentant for Frp, om sine nære venner, at han var rik, at han hadde betydningsfulle jobber, at han var godt utdannet og ærerike medaljer fra en tempelridderordning. Alt dette er bare løgn.⁹ Et viktig aspekt er å se se på seg selv som enormt viktig. Dette kommer tydelig frem, da Breivik anser seg selv som lederen som startet korstoget mot Islag og rekrutteringen av andre nye “helter” til oppdraget. Drevet av sitt antatte potensial fremstiller han seg selv som messias, Europas redningsmann i kampen mot den såkalte kultur-marxismen.

Da man ser på seg selv med et oppblåst ideal, en slags demi-gud, hever slike mennesker seg over lover, normer, moral og selvsagt andre mennesker. Breivik fordømmer andre som har sex utenfor ekteskapet, og skriver om folk han fordømmer i detalj. Samtidig skriver han at han bryter reglene selv, da det er utenkelig at dem skulle gjelde for ham. Dette er et tydelig tegn på at han ser på seg selv som “over” andre. En annen ting som kommer klart frem er mangel på empati. De syke handlingene han gjorde taler for seg selv. Sadisme og en gledefull ondskap, slik “malignant narsissisme” har som aspekter, er og en kategori Breivik utfyller. Det ble rapportert fra Utøya-offre at han lo og smilte når han skjøt folk. Breivik driver og med “splitting”, da han skaper tydelige svart-hvitt bilder av tilværelsen. Kultur-marxismen er absolutt ondskap, mens konservatismen – og selvsagt han – er godhet. Ved å skape slike skarpe skiller av virkeligheten og samtidig forsterke egne begrunnelser over en lang tidsperiode i stor grad av ensomhet, bidrar dette til å gjennomføre slike syke handlinger. Man må leve innenfor veldig rigide bokser for å kunne skyte ned unger på et så kalkulerende vis. Man må være overbevist om sin “sannhet,” nettopp det narsissister gjør for å unngå sitt virkelige jeg. Man bruker en enorm mengde energi for å skyve unne alt som ikke samstemmer med sitt “ideelle jeg”over på andre for å fortsette i løgnen. Alt, unntatt sannheten, alt unntatt å innse sine egne feil.

Psykologen Scott Peck skriver: “De er ikke folk som unngår smerte eller generelt sett er late. Det er tvert imot mest sannsynlig at de presser seg selv mer enn de fleste i sin kontinuerlige innsats for å oppnå og opprettholde et bilde av respektabilitet. De kan med villighet, selv ivrighet, gjennomgå stor motgang i sin søken etter status. Det er kun én spesifikk smerte de ikke kan tåle: smerten til sin egen samvittighet, smerten ved å realisere sin egen syndighet og imperfeksjon.” ((People of the Lie, s.77))

1. http://www.socalt.org/index.php?option=com_content&view=article&id=781:finanskrisen-och-den-ririgheten&catid=18:ekonomi
2. http://www.energeticsinstitute.com.au/page/childhood_oedipal_narcissistic_development_affects_later_adult_intimacy_and_relationships.html
3. http://no.wikipedia.org/wiki/Narsissistisk_personlighetsforstyrrelse
4. http://en.wikipedia.org/wiki/Malignant_narcissism
5. Thomas D Narcissism: Behind the Mask (2010)
6. http://www.dagbladet.no/2011/07/27/nyheter/utoya/massedrap/innenriks/17459033/
7. http://www.dagbladet.no/2011/07/27/nyheter/utoya/massedrap/innenriks/17459033/
8. http://www.dagbladet.no/2011/07/27/nyheter/utoya/massedrap/innenriks/17459033/
9. http://www.dagbladet.no/2011/08/03/nyheter/innenriks/terror/terrorangrepet/anders_behring_breivik/17519255/