Tidligere trengte man bare å forholde seg til enkle og forståelige ord som hus, blokk, leilighet og lignende. I disse tider krever det mer av den opplyste forbruker, og for hver av de ulike boligkategoriene kan man nå plusse på aktivhus, plusshus, passivhus og lavenergibolig. I dette skrivet skal det hovedsakelig fokuseres på hva et passivhus er.

Foto: Spor Arkitekter

Energieffektive boliger blir stadig mer aktuelt verden over. Norges byggstandardiseringsråd definerte i 2010 en standard (NS 3700:2010) for tre ulike typer energieffektive boliger: passivhus, lavenergihus klasse 1 og lavenergihus klasse 2.¹ Disse har til felles et betraktelig lavere energibehov enn en konvensjonell norsk bolig. En typisk ny bolig har et totalt energibehov på ca. 150 kWh/m²år, mens et passiv- og lavenergihus henholdsvis har et maks totalt energibehov på 65 og 100 kWh/m²år.² Forslag til norske kriterier for passiv- og lavenergibygg innenfor kategorien yrkesbygg ble satt av SINTEF i 2009: «Prosjektrapport 42 – Kriterier for passivhus- og lavenergibygg – Yrkesbygg». Nå pågår det høringer om en offisiell slik standard, NS 3701, som bygger på SINTEFs prosjektrapport 42.

I tillegg til disse boligkategoriene, er det dukket opp andre typer energieffektive boliger: plusshus og aktivhus. Disse har foreløpig ingen offisiell standardisert definisjon, men plusshus defineres ofte som: ”Et hus som gjennom driftsfasen genererer mer energi enn det som ble brukt til produksjon av byggevarer, oppføring, drift og avhending av bygget.”³ Aktivhus er et konsept blant annet fremmet av Gaia-arkitektene, hvor de fokuserer på å bygge et miljøhuskonsept «som er basert på en helhetlig miljøtenkning som omfatter; energi, inneklima og miljø». På sin hjemmeside fremmer de et forslag til hva dette innebærer i praksis. Det er dessverre ikke, slik jeg har sett det, presisert med en numerisk beskrivelse av hva dette innebærer i praksis.⁴ Men som sivilarkitekt Rolf Jacobsen skriver i en artikkel, er dette en slags reaksjon mot passivhusets distinkte og, i manges syn, snevre numeriske kriterier. Det menes da at dette legger opp til en for ensidig byggmasse som ikke er åpen for lokale variasjoner og muligheter.⁵

Passivhus

Begrepet passivhus ble først lansert i 1996 av Passivhusinstituttet i Tyskland, et institutt som står bak en sertifiseringsordning for byggeprodukter og bygninger.⁶ Den norske standarden for passivhus skiller seg fra den Sentraleuropeiske ved enkelte aspekter, grunnet klimaforskjeller, konstruksjonsløsninger og lokale byggeskikker.

Nøkkelpunkter fra den tyske standarden til passivhus kan oppsummeres slik:

• Årlig oppvarmingsbehov skal ikke overstige 15 kWh/m²år
• Maksimalt effektbehov til oppvarming skal ikke overstige 10 W/m².
• Passiv utnyttelse av sol. Dette oppnås med at mye av vindusarealet vender mot sør (+/- 30 °).
• Så kompakt bygningskropp som mulig, for å redusere arealet mot det fri, og dermed redusere varmetapet.
• Superisolert bygningskropp, med U-verdier under 0.15 W/m²K og helst ned mot 0.1 W/m²K (vegg, tak, gulv).
• Kuldebrofrie ytterkonstruksjoner, med kuldebroverdi under 0.01 W/mK (regnet med utvendig areal).
• Superisolerte vinduer, med total U-verdi for vinduskonstruksjon lik eller under 0.80 W/m²K.
• En klimaskjerm med minimerte luftlekkasjer, med et lekkasjetall under 0.6 oms/t (ca. 7 ganger bedre enn dagens norske forskriftskrav).
• Balansert ventilasjon med høyeffektiv varmegjenvinning, med virkningsgrad på minst 80 %. Vifteeffekten må også være lav (SFP < 1.5 kW/m³/s)
• Energieffektive hvitevarer og belysning (A-merkede produkter), for å minimere behovet for elektrisitet.
• En betydelig andel av varmebehovet til tappevann og romoppvarming dekkes ofte av kompakte varmepumpeenheter som tar varme fra avtrekksluften, og/eller termiske solfangere.
• Det lave resterende energibehovet (elektrisitet og termisk behov) kan dekkes av lokalt produsert fornybar energi (solceller, vindmøller, biobrenselkjel, eller lignende).

• Oppvarmingsbehov ≤ 15 kWh/m²år for kystnære strøk på Østlandet, Sørlandet, Sør-­Vestlandet. Dette gjelder altså steder hvor årsmiddeltemperaturen er minst 6,3 °C.
• Det er tillatt med høyere oppvarmingsbehov for boliger under 250 m² og for boliger i kaldere strøk av landet, < 6,3°C.
• Minimumskrav til fornybar energi og bygningskropp.
• Beregnet i klima på byggested (gjennomsnitt for kommunen).
• Ingen kjøling er tillatt
• Beregnes i henhold til NS 3031. Modifisert inndata for ventilasjonsluftmengder og internlaster

Ethvert normalt passivhus vil oppnå en A-merking (hvor G er det laveste) i henhold til den nye energimerkerordningen.⁷ Karakteren A for småhus er definert: 77 + 1600/A, hvor A er oppvarmet boareal og hvor svaret tilsvarer levert energi per m² oppvarmet BRA (kWh/m²). Det er verdt å merke seg at karakterskalaens netto energibehov er definert ut fra levert energi. I byggeforskriftene (TEK) er kravene basert på netto energibehov. Dette gjør at energiskalaen også tar hensyn til energisystemets virkningsgrad. To bygninger som kommer likt ut i vurderingen for byggeforskriftenes krav, kan derfor få ulik vurdering pga. ulike oppvarmingssystemer.⁸