Fra frø til plante – noen metoder

Dette er en artikkel som tar for seg hvordan man får et frø til å bli en fullvoksen plante. Da det finnes mange ulike typer planter vil det i generelle trekk bli forklart hvordan man går frem for å oppnå tilfredstillende resultater for endel ulike plantetyper.

Enda har jeg selv lite praktisk erfaring med dette emnet og er foreløpig i størst grad teoretiker. Det er likevel smart å lære av andre sine erfaringer for å hoppe bukk over feil selv førskoleelever unngår i sin første melkekartongspiring av alfaalfa frø. Ekstremt generelt og grunnleggende kan man dele opp plantetyper i to kategorier:

1. Flerårig (skrives perennial på engelsk)
2. ettårig (skrives annual på engelsk)

Frøet spirer. (JJ Harrison ©)

Det finnes også andre plantetyper som er toårige (gulrøtter, noen bringebærsorter etc.). Disse vil ikke bli fokusert på i dette skrivet grunnet dets generelle karakter. Grunnen til at plantetypene kalles ett- eller flerårig har med at dem logisk nok enten lever ‘ett’ eller ‘flere’ år. Definisjonsbetydningen på ‘flerårig’ er at den lever mer enn to år. Dette gjøres for å forenkle, samt å skille dem fra de ett- og toårige plantene. Tidsspekteret for hva som innbefatter en flerårig plante kan variere fra noen få år til hele 4000 år, som enkelte trær lever.

Når en flerårig plante omtales kan man generelt sett anta at den varer ‘evig’. Dette er selvsagt ikke riktig i bokstavelig forstand, men er en grei tommelfingerregel når man skal planlegge en hage/system, og gjerne ekstra greit med tanke på sin egen levealder. I korte trekk vil det med andre ord si at når man planter frøet til en flerårig plante, vil man få avling år etter år uten å så nye frø hvert sesong. Noen flerårige planter kan fungere som ettårige planter hvis planten ikke er tilpasset klimaforholdene. Eksempler på flerårige planter kan være: seiersløk, gressløk, rabarbra, epletre, rips, solbær, peppermynte, oregano og bambus.

Den ettårige planten er lett å forklare: Den både spirer, gror og dør i løpet ett år eller en vekstsesong. Denne prosessen kan variere mye i tid. Noen planter går fra frø til frø på noen få uker, mens det vanligste er å bruke en stor del av tiden som løper over en normal vekstsesong (april til oktober). Eksempler på ettårige planter kan være: sukkererter, korn, vannmelon, bønner, bygg, grønnkål, rosenkål og tomater.

Frøet spirer

Veien som skal til for at et frø blir en fullvoksen plante vil her bli skrevet om innenfor de to kategoriene; flerårig og ettårig. Ettersom det finnes tilnærmet utallige plantearter som er flerårige kan man ikke gå skrive en detaljert beskrivelse som fullstendig dekker alle prosessen for alle artene. Her vil det derfor legges ut om prosessene i generelle trekk. Hvis man vil vite hvilken metode som er rett for ett spesifikt frø, må man (1) enten prøve seg frem ved å fordele noen av frøene til hver av metodene; (2) konsultere litteratur (eventuelt se på frøposens henvisninger) eller (3) å vedde alt på en og samme hest ved hjelp av tommelfingerregler og intuisjon.

De flerårige plantene regnes generelt sett som litt verre å spire frem enn de ettårige. Uten at det nødvendigvis er verre, krever ofte frøene lenger tid og mer oppfølging. Dette føles intuitivt naturlig ettersom de skal samle energi til en livskilde som år etter år skal sørge for en stabil avlevering av nytt liv fullpakket med energi og informasjon. Den ettårige planten trenger ikke å planlegge og tenke like langsiktig. Den har kort tid på seg og gravser til seg det rundt seg, samler all energi tilgjengelig med målet om å fort å videreføre det til sitt eneste håp – ett av sine mange frø i genbassenget – før den dør.

Det første man må gjøre er å vite om frøet kan såes direkte ute eller om det først må kultiveres inne, og når på året det må gjøres.¹ Dette avhenger selvsagt av hvilken plante man skal gro og under hvilke forhold den hører hjemme. Enkelte frø kan ikke såes ute overhodet for eksempel på grunn av mangel på rett jordsmonn og at de ikke er tilpasset klimaforholdene (vær og vind, jordtemperatur). Det beste er generelt sett å starte ved å så frøene inne, men det kan være vanskelig hvis frøene trenger kuldebehandling. Fordelene ved å så frø inne er at man ikke vil miste så mange frø til elementene ved at vind og dyr tar dem. Hvis vekstsesongen er for kort i forhold til plantens klimatilpasning er dette og en måte å forlenge den på.

Antagelsen om at alle frø trenger varme forhold for å spire kan gi mange kjedelige stunder i en forventingsfull stirrelek med blomsterpotten. Noen flerårige planter fra hardføre regioner trenger ofte det som kalles kuldebehandling eller stratifisering² for at de skal spire. Denne kuldebehandlingen går generelt ut på at man lar frøene ligge fuktig ved lav temperatur i jord, sand eller mose i noen uker til måneder. Den mest effektive temperaturen sies å være 5 °C.³ Frøene trenger ikke nødvendigvis å utsettes for minusgrader for å få det nødvendige ‘livssjokket’. En kilde sier at det holder med temperaturer mellom 0 til 6 °C.⁴ Den samme kilden forteller at de fleste staudefrøene⁵ tåler å bli satt ut, men at ikke alle trenger det. Det er heller ikke direkte nødvendig at man setter noen av dem ut, da det finnes metoder for hvordan man kan bruke kjøleskapet til dette.⁶ Hvis man velger å sette dem ut for kuldebehandling om vinteren, anbefaler noen at de står inne i frøbokser noen dager før de settes ut, samlet i eksempelvis fiskekasser av isopor eller i en kaldbenk.⁷ Andre setter frøene direkte i yogurt-begre, enten med såjord eller en egen miks av veksttorv, passe grov sand og ganske svart og tung hagejord. Magnar Aspaker, som er godt kjent med flerårige planter, sår så frøene og dekker over med en finere sand før han enten setter dem ned i snøen eller i veksthuset.⁸

I motsetning til flerårige planter, trenger ettårige tilnærmet aldri kuldebehandling for å spire. Det letteste for å få dem til å gro i jorden, er ved å spire dem i forkant. Da enkelte frø trenger høye temperaturer for å spire er det betraktelig enklere å oppnå dette ved hjelp av luften, enn å la jorden bli varmet opp. På dette sparer man både energi og slit. Hvis man insisterer på å spire dem i jorden, kan det være bra å sette pottene på varmekabler eller inntil en radiator, etc. for å holde jordtemperaturen høy. Frøene trenger også å leve i et fuktig klima og ta til seg vann slik at de ‘svulmer’ opp. Dette kan gjøres eksempelvis ved å legge dem på en fuktet bomullspadde, et tykt vannabsorberende tørkepapir, inni et fuktet kaffefilter, en spirepose eller til og med ved å legge dem rett i vann. Ved det siste alternativet kan det være greit å skifte vannet hver dag. Man må altså sørge for frøet lever i et fuktig klima, og da kan det være greit å ikke ha for mye luftstrømning tilstede. Da kan det f.eks. være greit å legge en plastpose over ditt konstellasjonsvalg. Det er selvsagt ikke et hårreisende alternativ å legge dem direkte i pottejorden, men da må man nok jobbe litt mer. Det er også greit å tenke på rollen lyset spiller under spiringsprosessen. Enkelte frø trenger lys for å spire, mens for andre hemmer det veksten.⁹

Planten gror

Etter at frøet har spiret har man plassert det, enten inne eller ute, i en velvalgt jord. Nå skal spiren strekke seg mot himmelen og bli stor. I denne prosessen er det viktig med rett mengde lys i forhold til temperatur. En generell regel er at jo varmere det er, jo mer tilgang til lys bør det være for planten. Hvis det ikke får tilstrekkelig lys kan de bli lange og hengslete og ikke vokse seg sterke nok. Hvis man dyrker inne er det viktig at man plasserer lyskilden nærmt de voksende plantene. En tommelfingerregel for avstanden kan være mellom 8 til 10 cm og at de er på ca. 16 timer i døgnet.¹⁰ Hvis du ikke har lys, kan du gro dem i et vinduskarmen til et sydvendt vindu med mye sollys. Når planten begynner å bli klar for utplanting, er det viktig å gjøre planten herdet et par uker i forkant. Man kan gjøre dette ved å eksempelvis å gi dem mindre vann, og vel en uke før man planter dem ut bør man sette dem ut i noen timer så de gradvis kan vende seg til vær og vind. Her kan kaldbenken være et godt alternativ, slik at de får en jevnere overgang fra innetilværelsen til den ute. Alle aspekter av elementene sol, vind, vann etc. bør de små plantene utsettes for, men dette må skje gradvis. Man må begynne med å sette dem i skyggen og gradvis venne dem til direkte sollys. Etterhver kan de ble utsatt for alle elementene dag og natt. Man bør ikke plante dem ut før denne prosessen er gjennomført. Men det er alltids lov å prøve!

Når alt dette så er gjort, er det bare til å håpe på at du har husket å tilfredstille alle kravene til den spesifikke planten du skal dyrke. Det innebærer å ta hensyn til plantens herdighet i forhold til klimaforhold; vite hva plantens optimale jordsmonner; vite plantens behov for sol/skygge; kjenne til plantens toleranse for vann/tørke (har mye med jordsmonnet og dens dreneringsevner å gjøre og) og sørge for at dens behov for næring blir dekket (dette har mye med jordsmonnets næringsinnhold, omkringliggende planter og sopper og om du eventuelt skulle tilføre kompost etc.).

1. Ren innedyrking om vinteren vil jeg komme tilbake til i en annen artikkel [↩]
2. http://snl.no/stratifisering_av_frø og http://www.mn.uio.no/bio/tjenester/kunnskap/plantefys/leksikon/s/stratifisering.html [↩]
3. http://www.mn.uio.no/bio/tjenester/kunnskap/plantefys/leksikon/s/stratifisering.html [↩]
4. http://www.hagegal.info/index.php/planter/stauder/artikler/79-stauder-fra-fro-sa-spennende [↩]
5. En staude er en flerårig urteaktig plante. Plantens overjordiske deler visner bort under kulde- eller tørkeperioder, mens roten overlever. Hos enkelte stauder overlever også de overjordiske delene (blad og skudd) kulde og tørke, disse staudene kalles eviggrønne stauder. [↩]
6. http://ninnisverden.blogspot.com/2010/02/enkel-kuldebehandling-av-fr.html [↩]
7. http://ninnisverden.blogspot.com/2010/02/hvordan-drive-frem-egne-planter-del-1.html [↩]
8. http://www.hagegal.info/index.php/planter/stauder/artikler/79-stauder-fra-fro-sa-spennende [↩]
9. http://www.skoveniskolen.dk/default.asp?m=10&a=1312 [↩]
10. http://www.seedsandmore.net/informationandtips.html [↩]