Permakultur – en liten introduksjon

Jeg har ofte blitt spurt hva permakultur er. Derfor har jeg skrevet dette lille introduksjonsskrivet som presenterer temaet. Jeg vil påpeke at introduksjonsskrivet er begrenset i omfang. Her fokuseres det hovedsakelig på det jordbruksmessige ved permakultur. Senere artikler vil knytte det hele sammen og se det i et mer helhetlig perspektiv. Jordbruksaspektet er for øvrig blant de viktigste, og presenteres derfor her som en vinkling til temaet.

Det kan ofte være litt vanskelig å forklare hva permakultur er for folk som ikke har hørt om det. Da kan det ofte være nyttig med en sammenligning med noe litt mer kjent, noe man allerede har assosiasjoner til. I den snevreste forstand handler permakultur (Permanent Agriculture) om jordbruk, selv om det omfavner betraktelig mer enn som så. Termen Permakultur ble først brukt av Bill Mollison og David Holmgren i en publikasjon i 1978. Opprinnelig stod det da for «Permanent Agriculture» (Permanent Jordbruk), men utvidet seg fort til å bli brukt mer helhetlig innenfor et videre spekter av sammenhengende faktorer. Dermed ble det kalt «Permanent Culture» (Permanent Kultur). Her vil jeg fokusere på aspektet med permakultur innenfor jordbruksaspektet, hvor jeg ved en senere anledning vil gi en utvidet definisjon.

Som termen tilsier handler det om en jordbruksform som er permanent eller, mer politisk korrekt, bærekraftig. Dette innebærer å bruke permakultur som en metode som sørger for å opprettholde produksjon av mat og planter til andre formål i et sirkulært system ved et gjennomtenkt design. Man designer med andre ord et spiselig økosystem. Hvis systemet er opprettet på en riktig måte skal man da ikke behøve å tilføre noe av eksempelvis energi og næring utenfra systemet. Systemet, og alle elementene i det, vil opprettholde seg selv. Kun ved hjelp av et minimalt antall arbeidstimer til beskjæring og høsting har man et selvopprettholdende system. Slik er det eksempelvis ikke når det gjelder vanlig industrielt- eller økologisk jordbruk. Der må man stadig tilføre næring og energi eksternt for å sikre videre vekst. I industriell jorbruk gjøres dette ved å tilføre enorme mengder kunstgjødsel og sprøytemidler.¹ I økologisk jordbruk tilføres energi og næring ved å drive med vekselbruk av dyrkingsarealet ved å skifte hvilke avlinger som dyrkes på de ulike stedene. Innenfor begge disse grenene utføres disse tiltakene for at nødvendig næring i jordsmonnet ikke skal avta. Kjapt oppsummert bruker industriell jordbruk kunstgjødsel, mens økologisk jorbruk bruker vekselbruk. Permakultur, i snever forstand, innebærer å ikke gjøre noen av delene.

I den permakulturelle metode er det et fokus på at naturen skal gjøre jobben, en jobb den til de grader utfører bedre enn oss. Som Mollison og Holmgren observerte hadde naturen et stort biologisk mangfold² hvis den fikk vokse uten menneskelig «hjelp».

Permakultur er basert på å observere naturen, og en av de konklusjonene man da kom frem til er at biologisk mangfold er essensielt for suksess. En vanlig ting å si innenfor permakultur er at man jobber med og ikke mot naturen. Permakultur går da altså på å designe et system som følger naturens prinsipper. Enkle prinsipper ut fra dette er (1) biologisk mangfold, (2) planter (og sopp) som utfyller og bygger hverandre opp og (3) at skadedyr er et relativt begrep.

Det biologiske mangfoldet som man finner i naturen er der av en grunn. At det er mange ulike arter styrker økosystemets motstandsdyktighet, og gir en pekepinn på et godt immunforsvar. Prinsippet er at man ikke legger alle sine egg i én kurv, men fordeler det utover slik at sikkerheten for at alle knuser når man mister kurven blir mindre.

Planter (og sopp) utfyller og bygger hverandre opp ved at man kjenner de ulikes egenskaper. Dette medfører næringsrik jord hvor utallige mikororganismer koser seg og bygger opp jordsmonnet – hjørnesteinen for biologisk liv.

Skadedyr blir da et relativt begrep på grunn av at det ikke er noe i naturen som i seg selv er et skadedyr. Det er naturlige systemer i ubalanse som legger forholdene til rette for ulike populasjoner. Når systemet er i ubalanse, ved eksempelvis for lite biodiversitet, vil det medføre at enkelte populasjoner får fritt spillerom. I naturen har alle deler en rolle, og ingenting er ondt i seg selv. Man må bare sørge for å kjenne naturen slik at man kan utnytte hvert enkelt element i samspill med andre.

1. derivater av oljeprodukter [↩]
2. dvs et stort mangfold av planter og dyrearter [↩]