Lærer Jesus oss et liv som dørmatte?

Jesus forteller oss at vi ikke skal gjøre motstand mot dem som gjør ondt mot oss. Mange kristne har opp gjennom tiden tolket dette som at Jesus lærer oss å være både dørmatte, boksesekk og fillery. Vi skal ikke gjøre motstand, punktum. Stemmer det?

Dere har hørt det er sagt: ‘ Øye for øye og tann for tann.’ Men jeg sier dere: Sett dere ikke til motverge mot den som gjør ondt mot dere. (Matt 5:38-39a)

For mange fremstår et slikt tankesett enten som idealisme og idioti eller som nærmest umoralsk. Mange velmenende og oppriktige mennesker har fulgt denne forståelsen av Jesu ord, og dermed utholdt grove urettferdigheter over lange perioder. Jeg har f.eks. hørt flere historier hvor kvinner stilltiende har godtatt slag fra sine menn og hvor underståtter ikke har gjort opprør mot sine ledere under urett – Jesus lærte dem jo nemlig å «ikke sette seg til motverge.»

En av grunnene til at mange oppriktige og velmenende mennesker har godtatt slag, og all slags urett er nettopp på grunnlag av dette verset. De tror at Jesus kaller dem til et liv som dørmatte, en passiv person som tillater urett bli gjort mot seg uten å gjøre motstand.

Når Kong James, i 1604, beordret sine 47 hofftranslatører å oversette bibelen til engelsk instruerte ham dem slik at alt ble gjort i henhold til den anglikanske statskirkens strukturer.¹ De gjorde med andre ord mer enn å oversette noen ord fra gresk til engelsk. I passasjen med å «ikke sette seg til motverge», ble aktiv ikke-voldelig motstand oversatt til passivitet og underkastelse, tilfeldigvis passende for en Konge som James. Jesus lærte ikke sine undertrykte tilhørere å ikke gjøre motstand. Det ville vært meget rart når man ser på Hans liv og lære.

Teologen Walter Wink har en flott utredelse av det greske ordet brukt i passasjen for motverge.² Han skriver at det er satt sammen av to deler: anti, et ord velkjent for «i mot», og histémi, et verb som i sin substantivsform (stasis) betyr voldelig motstand eller væpnet opprør. I den greske oversettelsen av det gamle testamentet, er antisténai hovedsaklig – 44 av 71 ganger – brukt i militære sammenhenger. Det refererer spesielt til det øyeblikket to hærer klinsjer sammen til krig, sverd mot sverd, inntil en av sidene bryter opp og flykter. Han skriver videre at det nye testamentet beskriver Barabbas, en opprører som «satt fengslet sammen med de opprørerne som hadde begått et drap under opprøret» (Mark 15:7, Luk 23:19,25), og at noen folk i Efesus risikerte «å bli anklaget for opprør» .(Apg 19:40)

En korrekt oversettelse av Jesu ord bør da heller være: «Ikke gjør voldelig motstand mot dem som gjør ondt mot dere». Bibeloversettelsen, The Scholars Version, oversetter f.eks denne passasjen: «Ikke reager voldelig mot den som er ond.» Jesus var, i likhet med de anti-romerske motstandskjemperne – de såkalte selotene – ute etter å konfrontere urett. Forskjellen lå i metoden.

Jesus lærer oss altså, verken passivitet eller vold, men en tredje vei – aktiv ikke-vold.

1. http://en.wikipedia.org/wiki/Authorized_King_James_Version [↩]
2. Walter Wink. Jesus and Nonviolence, s.10-11 [↩]