Aktiv ikke-vold uansett!

Jesus kommanderte sine etterfølgere til å være annerledes enn denne verdens implementerte handlemåter. Prinsippet billedliggjorde han, som enhver dyktig rabbiner, ved å si at vi skulle være lys og salt i verden. Spørsmålet blir da, hvordan skal vi som følger Jesus være annerledes? Her tar jeg for meg ett viktig aspekt.

Det kan ofte bli diffust å bare bli fortalt at du må være annerledes uten at noe konkret blir fortalt deg. Mye av denne annerledesheten kan finnes ved hjelp av ren logikk. Vi kan f.eks bare se på de rådende trekk i verden, noe som har gått igjen og igjen iløpet av verdenshistorien, og finne noe som er annerledes enn det – gjerne motsatt. Hmm… la meg tenke. Hva er det første som slår meg inn når jeg tenker på mennesker og verdenshistorie? Jeg vet! Krig, urettferdighet, undertrykkelse, vold som eskalerer i mer vold og blod. Men jeg skjønner at det ikke alltid kan være like lett å se det, vi er jo alle influert av omgivelsene og de påvirkninger som følger med. Vi lever alle i et visst paradigme – et syn på hvordan verden er og fungerer – og det må ofte noe til for å riste i vår vante og behagelige tankegang. Noen ganger må det virkelig ristes oppi hjernebarken, noen ganger må vi oppleve noe som får oss til å tenke: «Oi! Ting var kanskje ikke slik jeg hadde trodd allikevel.»

I den samme velkjente «talen», bergprekenen, som jeg såvidt nevnte ovenfor, forteller Jesus at vi ikke skal gjøre «… voldelig motstand mot den som gjør ondt mot dere,» og «…om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til.»

Dette virker for mange veldig ulogisk, og det kan føles veldig urettferdig. Tenk deg om. Hvis en smeller til deg i fjeset, vil det være enormt fristende å bare reagere ved første impuls – å smelle tilbake. Eller for å bruke noen ord Jesus bruker om samme prinsipp: «Øye for øye og tann for tann.» Du gir tilbake den urettferdigheten som er blitt utøvd mot deg med samme mål. Og ikke nok med det, du slår han muligens enda litt hardere tilbake bare for at han skal vite at han ikke skal kødde med deg. Vold eskalerer bare i enda mer vold. En dytt fører til enda en hardere dytt, plutselig slår dere hverandre, deretter blir en drept, så blir en hel familie dratt inn i hevngjerningen, et helt samfunn, en hel nasjon og plutselig er det verdenskrig og ingen vet hvorfor de kriger.

Selvsagt setter jeg ting litt på spissen, men utsagnet er rett: vold fører til mer vold.

Så, ut fra ørlite logisk tenkning og et resonnement kan vi se hvordan vi kan være annerledes enn denne verden på én måte. Vi begynner gradvis å nærme oss hva det vil si å leve som lys og salt i denne verden. Det skal sies at jeg ikke har noen forhåpninger om å dekke hele lysets og saltets innhold og dybde i denne artikkelen. Det sikter allikevel inn på det jeg mener er blant det viktigste og mest karakteristiske trekk en Jesusetterfølger har. Ringvirkningene er «rett-på-spikeren» når det gjelder evangeliets kjerne.

Evangeliet er det gledelige budskapet til verden. Gud elsker oss selv om vi driter, har dretet og kommer til å drite i skuffen. 1.Joh 4:8 sier at Gud er Kjærlighet, nærmere bestemt agape, et gresk ord som omtaler Guds selvoppoffrende kjærlighet – en Kjærlighet som ikke baserer og forandrer seg ut fra prestasjoner. Hvis vi, for å ta det eksempelet nevnt ovenfor, husker på prinsippene som springer utifra evangeliet, om å ikke gjengjelde ondt mot ondt, ikke gjør «… voldelig motstand mot den som gjør ondt mot dere,» og tilogmed «elsker våre fiender» – kort sagt bedriver med «ikke-vold» uansett, blir det lettere for folk å se hva evangeliet er. Da husker folk lettere at Gud er Kjærlighet med stor K. Når vi kristne kriger rundt omkring i verden, støtter troppene våre stasjonært i utlandet (selvsagt skal vi be og støtte dem som mennesker) for en såkalt «rettferdig» krig, er dette én av de tingene som vasker ut forskjellen mellom verden og Guds rike, én ting som gjør at det blir vanskeligere for folk å se hva evangeliet dreier seg om og atter én ting som gjør at saltet mister sin kraft og at lyset blir svakere.

Vi er kalt til å være prester hele gjengen og en prest representerer hvem sin Gud er og viser Ham til mennesker. La oss jobbe mot å leve ved det kristne prinsippet «Ikke–vold» uansett.