Vi må gjenvinne vår første jobbdeskripsjon

Den 20 april, 2010, eksploderte Deepwater Horizon oljeriggen i Mexicogulfen. Eksplosjonen drepte 11 mennesker og skadet 17 andre. Det hele har også ført til enorme oljelekkasjer hvor mange millioner fat olje pumpes ut i havet og ødelegger dyreliv, korallrev og økosystemer. Liv som har eksistert i lange tider ødelegges av vårt stadig økende behov etter en kunstig og usunn høy levestandard. Enkelte eksperter hevder at potensialet er til stede for at dette kan bli en av de værste miljøkatastrofene noensinne.

Det var det britiske selskapet BP som drev oljeriggen, og like etter eksplosjonen startet de å utforske alle slags tiltak som kunne stoppe lekkasjen og forurensningen. Etter mellom 420 og 840 millioner liter med oljeutspying (16 juli) ser det ut som om BP omsider har klart å plassere et lokk på lekkasjen, noe som er helt fantastisk.¹ Vi må allikevel ikke ha for store forhåpninger ettersom det eksisterer liten erfaring med å jobbe ved slik dybder (1500 m!) og trykk. Uansett, bør det i dag stilles store spørsmål til oljeindustrien og dens prosedyrer. Problemet med BP, og hele oljeindustrien, er ikke det faktum at de ikke har gjort en innsats for å stoppe lekkasjen, men hvor urovekkende lite forberedt de har vært for at en slik katastrofe kunne inntreffe.

I to uker, mens olje ble spydd ut i havet, jobbet BP med å konstruere tre enorme kontainere som skulle samle opp mye av de 5000 fat olje som rant ut per dag. Dessverre virket ikke tiltaket, og de ba publikum om tolmodighet og påminnet oss om at det ikke var lett å stanse lekkasjer ved slike dybder.

Jeg tviler ikke på dette. Selv har jeg enda ingen erfaringer og forestillinger om hvordan det er, og hvilke kompleksiteter som eksisterer ved å jobbe flere kilometer under havoverflaten. Det igjen burde vel være en grunn i seg selv til å addressere slike problemstillinger før, og ikke etter det har skjedd. Hvor blir det av HMS i oljeindustrien? Gitt de store miljørisker som hører med offshore borring – noe vi har kjent til å flere tiår – hvordan er det mulig at selskaper ikke hadde eksisterende tiltak tilgjengelig?

Poenget mitt med å belyse dette, (og for å komme til poenget med overskriften) er ikke for å komme med mine kloke råd angående oljepolitikk. Som ved de fleste politiske spørsmål, er det som regel intelligente og ordentlige folk som klarer å komme til ulike konklusjoner idet de veier argumenter både for og i mot. Det er heller ikke min intensjon her å angripe oljeindustrien. Kapitalistiske selskaper har som levebrød å tjene penger. Det skulle med andre ord ikke forundre oss at det kommer foran miljøhensyn, slik det til stor grad har, spesielt uttrykt siden begynnelsen av den industrielle revolusjon.

Poenget mitt er å uttrykke hvor stort gap det er mellom vår miljøapati og hvordan Gud lærer oss å leve.

Denne tragedien gir oss en mulighet som kristne å se hvor langt borte vi er fra Guds plan om å ta vare på Hans skaperverk. Mange kristne vil nok assosiere miljøaktivisme med venstresidens politikk, freakere, urtedrikkende treelskere eller at vi hopper på den pågående kulturelle milljøhypen som eksisterer for tiden. Dette stemmer ikke! Den første jobbdeskripsjon Gud gav til menneskene var å utøve et kjærlig herredømme over jorden og dyreriket, (1. Mos 1:26-28; 2:15; 9:1; Sal 8:4-8) og den har aldri siden blitt tilbaketrukket.

Igjen og igjen påminner Gud Isrealittene dem om dette ansvaret. De ble for eksempel fortalt at de skulle reflektere Guds omsorg for jorden ved å gi landet sabbatshvile hvert syvende år, (3. Mos 25:3-5; 23-24) noe som forresten blir anerkjent av jordbrukere som meget smart for å la jordsmonnet restituere seg. De skulle la trærne modnes før de plukket frukten (3. Mos 19:23) og spare fruktbærende trær når de gikk til krig. (5.Mos 20:19)

Gud forsterket også tyngden av dette ansvaret når han fortalte Israel at hvis de fulgte Hans ord, ville landet og dyrene bli velsignet. Hvis ikke, kom de til å lide. (3.Mos 26:3-4; 3.Mos 18:28; 4.Mos 35:33-34; Jer 12:4, 11) Jeg tror ikke at dette betyr at Gud kom selv til å påføre dem lidelsen, men at Han var den som hadde best kunnskap om hvordan skaperverket sitt fungerte og dermed hvilke handlinger som ville føre til hvilke konsekvenser. Allikevel, alvoret bak vårt originale mandat reflekteres også i Guds advarsel om at Han kommer til å “ødelegge dem som ødelegger jorden”. (Hab 2:8, 17; Åp 11:18)

Vi bør med andre ord oppmuntre selskaper og myndigheter til å behandle miljøet og dyrene på en ansvarsfull måte. Men Gud bryr seg enda mer om hvordan vi reflekterer Hans omsorg og bekymring for skaperverket ved hvordan vi lever fra dag til dag. Vi bør ikke være for forundret over at selskaper som BP plasserer profitt foran miljø. Det forandrer ikke at vi som har gitt vårt liv for Jesus og er en del av Guds rike må huske å ofre jorden og dyrene en tanke eller to.

Vi må slutte å tenke at det å bry seg om jorden og dyrelivet reflekterer tidsånden, venstrepolitikk og urtedrikkende treelskere. Vi, av alle folk, bør lære oss hvordan våre livsvalg kan ha negative konsekvenser for miljøet samt bidra til dyrs lidelse og dermed forandre de vaner som trenger forandring. Noen ganger kan dette koste eller være upraktisk, slik det f.eks er å “elske sine fiender”. Uansett, våre prioriteringer må rette seg etter Guds, ikke vår kulturs.

For ekstra interesserte

- Tidslinje for oljekatastrofen

- Diverse artikler om BP og lekkasjen

- BPs hjemmeside

- Artikkel om miljøbevissthet skrevet ut fra et jødisk perspektiv av Rabbi Fred Dobb

- Artikkel om etisk behandling av dyr, skrevet ut fra et jødisk perspektiv av Rabbi Jill Jacobs

- Mer bibelsk belegg for å ta vare på hele skaperverket