Ikke-vold i de jødiske skrifter

Et av de ti ord som ble gitt til Moses på Sinaifjellet, lød: «Du skal ikke drepe». Ordet er ett av de korteste i moseloven og inneholder ingen kommentarer og eksplisitte utleggelser om meningen bak det. Det står ikke, som mange jøder eller kristne hevder, «unntatt ved selvforsvar» eller «kun når det er absolutt nødvendig». Det står: «Du skal ikke drepe». Leser vi det slik, fremstår det som meget klart og går hånd i hånd med den ikke-voldelige tanke.

Det er allikevel mulig for dem som ønsker en unnskyldning for drap å finne det i andre jødiske kommentarer. De jødiske skrifter inneholder mange historier om krig, drap og folkemord som i mange tilfeller tilsynelatende blir rettferdiggjort. Dette forandrer ikke det faktum at et av de mest sentrale ord i de jødiske skrifter konstanterer «ingen drap». Enkelte kan se på dette som en horribel forenkling av teksten. Hvis man skal ta ordet slik det står, og slik alene, kan man ikke drepe noe overhodet. Det står nemlig ikke: «du skal ikke drepe mennesker». Det står kun «…ikke drepe». De fleste jødiske og kristne pasifister har vel alle deltatt i drap av ulike typer dyr; fisk, fugl, pattedyr – enten direkte som jegere, eller indirekte ved å spise dyr som en annen har drept. Selv vegetarianere dreper; planter, frukt og korn. Jorden som dette dyrkes på må kultiveres, dermed drepes det naturlige planteliv, insekter, bakterier og fugler. I tillegg drives det naturlige dyrelivet bort, noe som igjen leder indirekte til andre dyrs død. Man kan selvsagt, teoretisk sett, leve kun ved å spise ville bær og annen frukt og dermed ikke drepe gjennom maten man konsumerer. Men selv da, kan man komme til å drepe et tilfeldig insekt, rotte eller annet. Enhver som tar antibiotika, eller bruker antibiotisk såpe, dreper flere millioner bakterier. Det er mulig at en som ikke dreper noe ville heller dødd selv fremfor å ta antibiotika, men hvis man er villig til å ta antibiotika fremfor å dø, drepe en veps før den stikker, da er man allikevel villig til å drepe ved noen tilfeller. Hvis man skal ta dette ordet fullstendig bokstavelig, er det nærmest umulig å leve etter. Det er dermed høyst sannsynlig at det eksisterer noen nyanser her. Men hva kan de være? Hvor går grensen? Hvem er det isåfall tillatt å drepe? Mennesker? Dyr? Planter? Ingen av dem? Er det bare et ideal som viser hvor flink og hellig Gud er? Gode spørsmål, interessante spørsmål. Men her vil jeg ikke gå lenger enn å stille dem.

Det som uansett er tydelig ut fra de jødiske skrifter og tradisjoner, er at liv er høyt verdsatt. Mennesket er skapt i «Guds bilde», både dyr og økosystem blir høyt verdsatt og skal behandles med fornuft og respekt. «Du skal elske din neste som deg selv»¹ står sentralt i jødisk lære, noe den kjente Rabbi Hillel² gjenfortalte med andre ord når han ble fortalt om å oppsummere Torahs lære: «Ikke gjør mot din nabo det du ikke ønsker han skal gjøre mot deg. Dette er Guds lov – alt annet er kommentarer til det».³ Jesus, en enda mer berømt rabbi, sa noe lignende: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.’ Dette er det største og første bud. Men det andre er like stort: ‘ Du skal elske din neste som deg selv.’ På disse to budene hviler hele loven og profetene».⁴

Når budet om ikke å drepe, elske sin neste som seg selv og at ethvert menneske er skapt i Guds bilde, er blant de fremste i jødedommen, tyder mye på at grunnlaget for en ikke-voldelig tanke er nærliggende jødisk teologi og menneskesyn. Hvis man forstår ordet: «Du skal ikke drepe» ut fra å elske sin neste som seg selv og at man ser en gnist av sin Skaper i hver enkelt, blir grunnlaget for å drepe ham særdeles tynt. Man kan dermed konkludere med at den jødiske læren, teoretisk sett, er ikke-voldelig til det fulle.

1. 3.Mos 19:18 [↩]
2. Underviste i perioden 30 f.vt – 10 e.vt [↩]
3. Shab. 31a [↩]
4. Matt 22:37-40 [↩]