Vend det andre kinnet til

Noe som, til stor grad, har entret glemmeboken, er at Jesus konsekvent underviste og praktiserte aktiv ikke-vold. Dette illustreres blant annet tydelig i den velkjente bergpreken, hvor han trekker frem enkelte praktiske eksempler som lærer oss tydelig prinsipper for en aktiv ikke-voldelig handlemåte.

Kristendommen er ikke akkurat direkte kjent for å handle på en ikke-voldelig måte gjennom historiens løp. Vi trenger ikke en gang å bevege oss bort fra nåtiden. Det er mer tabu i enkelte kristne kretser å være mot krig og militæret, enn hva det er å være for. Selvsagt, når FNs menneskerettigheter etterhvert er blitt allment akseptert og norm i samfunnet, gjelder ikke dette angrepskrig for egen vinnings skyld; det ville jo være uetisk. Såkalt “rettferdig krigføring” og forsvarsskrig er derimot helt akseptert. Hvis vi beveger oss videre bakover i historien, finner vi kristne som utøver vold mot andre, selv mot sine egne, ved et utall anledninger; korstog mot muslimer, slavehandel, krig mellom nasjoner (begge med Gud på sin side) og torturering og brenning av kjettere. Det hele virker hårreisende ironisk, spesielt med tanke på den materie vi nå skal se nærmere på. Ofte etter slike utsagn, hører jeg unnskyldninger og bortforklaringer som: “kristne er jo mennesker og”, “kulturene og sivilisasjonene var mye mer brutale før” og “skal vi bare se på, og ikke gjøre noe da?” Kom igjen, dette blir litt for drøyt.

I den såkalte bergprekenen nevner Jesus tre eksempler på hvordan hans tilhørere prinsippielt sett kan reagere. Disse eksemplene var absolutt aktuelle for dem han talte til. La oss lese passasjen i Matteus kapittel 5:

“Dere har hørt det er sagt: ‘ Øye for øye og tann for tann.’ Men jeg sier dere: Sett dere ikke til motverge mot den som gjør ondt mot dere. Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til. Vil noen saksøke deg og ta underkledningen din, så la ham også få ytterkledningen. Om noen tvinger deg til å følge med én mil, så gå to med ham”.¹

Jesus begynner denne passasjen med å referere til en gammeltestamentlig lære: “Dere har hørt det er sagt: ‘ Øye for øye og tann for tann.’ ((3. Mos 24:17-22)) Deretter sier han direkte i mot dette idet han gjør en distinkt forskjell mellom den og sine ord: “Men jeg sier dere: Sett dere ikke til motverge mot den som gjør ondt mot dere”. Denne tankegangen om å ta igjen, slå tilbake når en slår deg, faller seg naturlig for oss mennesker. Når en gjør oss urett skaper det straks impulser i oss, impulser som vil gjøre opp for den urettferdighet vi er offer for. Ut i fra våre naturlige reaksjonsmønstre og tankegang vi er blitt opplært i, eksisterer det to aktuelle reaksjoner til urett; “å sloss” eller “å flykte”. For dem, og for de fleste av oss, eksisterer det ingen tredje vei – en vei som åpner muligheten for forsoning og en ende av unådens stadig spinnende syklus.

Jesus lærte en tredje vei. En vei som åpner muligheten og kan skape en felles bevissthet hos begge parter til å se at ingen er over eller under, men at vi alle er likeverdige. Å sloss hadde vært Galileernes reaksjon til Roms undertrykkelse bare to tiår før Jesus kom på banen. Jesus og mange av hans tilhørere ville nok fått med seg at flere tusen av deres landsmenn hadde blitt korsfestet av Romerne langs veikantene. De kjente nok noen av innbyggerne i Sephoris (ca. 3 mil nord for Nasaret) som hadde blitt solgt som slaver for å være medvirkende til opprørernes angrep på våpenlagrene der. Noen av dem kom nok også til å oppleve den horrible nedslaktingen under krigen mot Rom i 66-70 e.vt. Hvis alternativet med å sloss ikke appelerte til dem, var det eneste de kjente til “å flykte”: være passiv, la seg undertrykke eller, optimalt sett være passiv-aggressiv i sin adlydning av lovene.

Nå skal vi se litt nærmere på Jesu eksempler som illustrerer prinsippene bak den tredje vei.

1) Vend det andre kinnet til…

“Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til”.

Dette, som de to andre eksemplene, dreier seg ikke om være passiv på den måten at du ikke gjør noe. Jesus lærte ikke sine tilhørere å bare stå der å ta i mot slaget, det er mer dybde her enn som så, noe vi kan forstå bedre når vi kjenner til konteksten og den spesifikke historiske situasjon. Det  hele dreier seg om en aktiv ikke-voldshandling. Det er også viktig å spørre seg selv hvem som var tilhørere når Jesus snakket. I hvert eksempel er hans publikum ikke dem som slår, saksøker eller blir tvunget ( “Om noen slår deg…Vil noen saksøke deg…Om noen tvinger deg…” ) Hans publikum var mest sannsynlig dem som var undertrykt utifra nettopp disse eksemplene (noe som underbygges med at Jesus var syndernes og tollernes venn og at Jesus kom for de elendige, sønderbrutte og bundne (Luk 4)). De var offre av Roms hierarkiske og undertrykkende styre som dømte mennesker etter deres klasse, status og rase.

“Om noen slår deg på høyre kinn, vend også det andre til”. Hvorfor sier Jesus akkurat høyre kinn? Det hadde nemlig sin konkrete betydning der og da. På den tiden når man skulle vise seg overlegen, som f.eks romereske okkupanter overfor jøder, slo man den aktuelle personen med baksiden av sin høyre hånd. Utifra et slikt slag vil man treffe den man slår på dens høyre kinn. Dertter vender man det andre kinnet til, dvs det venstre. Ettersom dette dreier seg om undertrykkelse og ikke en nevekamp, noe som symbolsk sett ville anerkjent den andre som sin likemann, kan han ikke enda en gang slå ham med sin høyre hånd. Det gjenværende alternativ er da altså å slå med baksiden av sin venstre hånd på den andres venstre kinn. Dette involverte andre problemer. På den tiden var venstre hånden, som i endel kulturer i dag, sett på som skitten. I Qumran samfunnet utenfor Jerusalem, medførte dette blant annet at man ble ekskludert fra samfunnet i ti dager med tilhørende bøter.²

Personen som blir slått, sier med å vende det andre kinnet til: “Prøv igjen. Ditt første slag oppnådde ikke sin hensikt. Jeg nekter deg makten til å ydmyke meg. Jeg er et menneske akkurat som deg. Statusen din forandrer ikke det faktum. Du kan ikke gjøre meg underlegen”. Å vende det andre kinnet til vil være uforventet for den som slår og være overlegen i forholdet. En slik reaksjon vil skape store vanskeligheter for ham. Hva skal han gjøre? Han kan ikke bruke baksiden på sin høyre hånd igjen ettersom nesen er i veien. Han kan ikke bruke sin venstre hånd. Hvis han bruker knyttneven, anerkjenner han ham som en likeverdig. Hele poenget med å bruke baksiden av hånden til å slå med, er å forsterke kastesystemet og den institusjonaliserte ulikheten. Selv om han beordrer at personen skal i fengsel og lignende, har selve poenget blitt oppnådd klart og tydelig. Undertrykkeren har blitt tvunget, i mot sin vilje, til å oppfatte den undertrykte som et likeverdig menneske. Denne reaksjonen er, som vi har sett, langt i fra en passiv og feig handling, men en aktiv ikke-voldshandling – en tredje vei.

2) Gi ham kappen og…

“Vil noen saksøke deg og ta underkledningen din, så la ham også få ytterkledningen”.

Det neste eksempelet finner sted i konteksten av en rettsak, hvor én saksøker en annen. Når dette var tilfellet, at det eksisterte en tvist mellom to jøder, var det vanlig å tre frem for det jødiske rådet, Sanhedrin for å gjøre opp. ³ Gjeld var ett av de mest alvorlige sosiale problemer på denne tiden, noe vi blant annet ser i mange av Jesu lignelser som er full av gjeldsslaver som strever med masse gjeld.⁴ I Jesu eksempel er det snakk om en som krever skjorten, dvs. underkledningen eller undertøyet, til en annen. Dette var ofte tilfellet med folk som hadde masse gjeld. En slik person hadde sunket gradvis ned i fattigdom, helt fra å miste jorden og sine eiendeler til å ikke ha annet å tilby enn sine klær, altså en av de fattigste av de fattige.

I dette eksempelet forteller Jesus at en slik person skal gi bort ytterkledningen sin i tillegg til den underkledningen han har blitt krevd for. Hvorfor det? Prøver Jesus med dette å lære oss at vi generelt sett skal gi mer enn det som blir krevd av oss? Den vanlige jødiske bekledning bestod hovedsaklig av en kappe som i tillegg ble brukt til å dekke seg til med om natten. Under kappen hadde man vanligvis en underkjortel, brukt nærmest som et undertøy. ⁵ Jesus sier med andre ord at personene han snakker til, skal kle seg naken for rådet og den mannen som krever hans underkledning.

Se for deg hvordan mannen som krever vil føle seg der han står; rød i ansiktet med kappen i den ene hånden og undertøyet i den andre. Idet du slenger ham ytterkledningen og marsjerer ut, vil han uten tvil bli stilt i ett dårlig lys, som en grådig og urettferdig person. Situasjonen er brått blitt snudd på hodet. Du hadde ingen forhåpninger om å vinne rettsaken; loven var på hans side. Men du har nektet å bli ydmyket, samtidig som du har lagt inn en tydelig protest mot et system som yter en slik urett. Du har med en slik handling sagt: “Vil du ha kappen min? Da kan du få alt annet i tillegg! Nå har du alt bortsett fra kroppen min. Er det den du vil kreve nå?”

Nakenhet var i tillegg på den tiden tabu i jødedommen. Skammen falt ikke på den som var naken, men på dem som så eller ledet til en annens nakenhet. ⁶ I det du marsjerer ut i gaten vil du bli sett av dine venner, naboer og bekjente som lurer på hva som har skjedd. Du forklarer, og flere slår følge med deg i protest til uretten gjort mot deg. Hele det urettferdige systemet som undertrykker gjeldsslaver er avslørt offentlig. Utlåneren er blitt avslørt for ikke å være en “respektabel”, men en som opprettholder en hel sosial klasse uten land og verdi. Det er viktig å legge merke til at denne reaksjonen ikke bare straffer utlåneren, den gir ham en mulighet til å se hva hans praksis fører til og omvende seg fra den. Denne reaksjonen er i samsvar med den tredje vei, en konfronterende aktiv ikke-voldshandling som prøver å fri både den undertrykte og undertrykkeren. Det er i tillegg en kreativ og ikke minst ganske klovnaktig måte å takle en slik situasjon på. Jesus viser med dette at han er gjennomsyret jødisk i sin tankegang. Et senere ordtak fra Talmud viser noe lignende, “Hvis din nabo kaller deg et esel, ta på deg en sadel på ryggen”.

3) Gå den ekstra mil…

“Om noen tvinger deg til å følge med én mil, så gå to med ham”.

Det tredje eksempelet referer til en vanlig praksis i det romersk okkuperte territorium. I følge romersk lov kunne en romersk soldat tvinge jøder eller andre ikke-romerske borgere til å bære sitt utstyr én mil. Det var vanlig å ha milmarkører langs veiene, slik at en kunne vite om en hadde gått en mil eller mer. Å tvinge personen til å bære lenger enn én mil kunne medføre strenge straffer i henhold til militær lov. På denne måten prøvde Rom å begrense misnøyen og muligheten for eventuelle opprør blant befolkningen. Uansett, dette var en bitter påminnelse for jødene om at de var undertrykt i sitt eget land.

Men hvorfor sier Jesus at vi skal en ekstra mil med soldaten? Drar han det ikke litt i overkant for langt  i den andre retning? Som i de to andre eksemplene er hensikten med dette at den undertrykte skal komme en fot foran, og igjen overta iniativet. Det er Cæsars lover, men responsen til dem kan ikke Cæsar styre, det er opp til den enkelte som et fritt individ.

Se for deg hvordan den romerske soldaten ville reagere på en slik respons. Ved den neste milmarkøren strekker han seg motvillig etter utstyret. Du sier så: “Nei, la meg bære den enda en mil”. Normalt sett må han tvinge dine landsmenn til å bære, og nå vil du gladelig bære videre? Hvordan skal han ta det? Er dette en provokasjon? Fornærmer du hans styrke? Er du bare vennlig? Tenker du å legge inn en klage? Skape trøbbel?

Enda en gang har du gått fra å være undertrykt til å gripe iniativet. Du har tatt tilbake kraften av et fritt valg, soldaten er satt ut av din uvanlige respons, noe som forhåpentligvis får ham til å tenke. Dette kan potensielt sett også være en morsom situasjon, tatt rett fra en Monty Python film. Se for deg situasjonen med en romersk soldat idet han ber en jøde: “åå, kom igjen, få tilbake utsyret mitt”. Til tross for at enkelte religiøse mennesker ikke ser morsomheten i dette, er det ingen tvil om at Jesu tilhørere så gleden i en slik situasjon. Tenk å få oppleve en av sine undertrykkere bli satt ut og gjort så ukomfortabel. Dette viser igjen kreativiteten og det klare prinsippet bak den tredje vei; å bli fri fra undertrykkelse, samt fri undertrykkeren og få ham til å tenke.

1. www.bibelen.no [↩]
2. 1QS 7 [↩]
3. http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/Judaism/Sanhedrin.html [↩]
4. Wink, Walter. (2003). Jesus and Nonviolence. Hentet fra s.18. Forlag: Augsburg Fortress [↩]
5. http://www.jesuscentral.com/ji/historical-jesus/jesus-firstcenturycontext.php [↩]
6. 1.Mos 9:20-27 [↩]