Kyotopyramiden

Kyoto-pyramiden illustrerer prinsipper i en sekvensiell fremgangsmåte, og gjennomføres i distinkte prosesser, fulgt steg for steg. Det er klare fordeler ved å følge pyramidens rekkefølge, fra bunn til topp. Den er satt opp ut fra en logisk sammenheng, hvor målet er å minimalisere energibehovet i boliger. Denne energiminimaliseringen legger grunnlaget for en optimalisert dimensjonering av energikildene man velger.

Figuren viser viktigheten av å begynne i riktig ende ved prosjektering av bygg. Man designer først et bygg som har lite energibehov, reduserer varmetapet, velger smarte el-løsninger, benytter gratis solenergi, simulerer forbruket og til sist velges energikilde. Dersom man gjør gode og riktige valg i begynnelsen vil man kunne til sist kunne velge enkle og rimelige løsninger for å varme opp huset.

Steg 1 – Reduser varmetap
Dette steget går ut på å begrense varmetapet til en boligkonstruksjon. Det første tiltaket er ofte å gjøre boligen så kompakt og arealeffektiv som mulig. Dette gjøres ved å begrense størrelsen på flater som vender ut mot friluft. Et annet viktig tiltak er å anvende gode isolasjonsmaterialer med lave U-­‐verdier, samt begrense såkalte kuldebroer, som blant annet finnes i vinduskarmer og etasjeskiller.

Steg 2 – Reduser el-forbruk
Dette steget dreier seg om å redusere det elektriske forbruket i en bolig. Det vanligste tiltaket er å investere i energieffektiv apparatur slik at man i praksis kan leve på samme måte som før. Det finnes i dag energieffektive hvitevarer og belysning med energimerke A, A+ og A++ som ikke koster noe særlig mer enn andre modeller. For virkelig å redusere el-­‐forbruket, vil kombinasjonen av energieffektiv apparatur og energikonservering være gunstig. To enkle tiltak som for eksempel å bruke kompakt fluorescerte lyspærer og slå av lyset når man er borte, vil bidra til både redusert el-­‐ forbruk og strømregning.

Steg 3 – Utnytt solenergi
Dette steget handler om å utnytte solenergien for det den er verdt. Solenergi er tilgjengelig overalt og kan gjøres nytte av på mange ulike måter. Først og fremst bør man utnytte den til oppvarming av boligen, ved å ha størst andel vinduer på sørsiden. Dette er det billigste alternativet, da det ikke krever noe annen teknologi enn gode vinduer og smart arkitektonisk utforming av bygget. Andre muligheter er å anvende solfangere som varmer opp vann enten til å dekke varmtvannsbehov eller oppvarming i form av et vannbårent varmesystem. En siste mulighet er å anskaffe seg solcellepaneler som konverterer solens elektromagnetiske energi til høyverdig elektrisk energi.

Steg 4 – Vis og reguler energiforbruk
Et viktig tiltak for å redusere energibruk, er å sette opp et lettfattelig kontroll-­‐ og reguleringssystem for beboerne. Overvåkningssystemet vil bidra til å øke brukernes bevissthet rundt sitt forbruk. Erfaringer tyder på at man kan spare 10-­15 % av sitt energiforbruk ved kun å synliggjøre forbruket.¹ Reguleringssystemet bidrar til å minimalisere forbruk ved behovsstyring av belysning, oppvarming, utstyr og annet. Slike systemer kalles ofte for smarthusteknologi eller intelligente hjem. Det finnes mange ulike systemer, noen mer økonomisk lønnsomme enn andre.

Steg 5 – Valg av energikilde
Som siste steg kommer valg av energikilder. Når alle de foregående stegene er gjennomført på en god måte, vil det bidra til å begrense effektbehovet og dermed kostnadene til energikilden. Valget bør være gjort med hensyn på klimasone, infrastruktur og andre styrende lokale forhold.

1. Tor Helge Dokka og Käthe Hermstad. (2006). Energieffektive bygninger for fremtiden: en håndbok for planlegging av passivhus og lavenergiboliger. Hentet fra s. 31. [↩]