Hamp til drivstoff

Hamp er verdens mest allsidige plante. Ut fra den kan det lages 25 000 ulike produkter, alt i fra; tau, plastikk, sement, klær, mat, maling, is til bygningsmateriale, medisin, papir og drivstoff. Når oljeprisene kommer til å fortsette å øke vil hamp, om myndighetene liker det eller ei, bli stadig mer aktuell.

Et økende antall land, blant annet Storbritannia (‘93) og Canada (‘98), har i sammenheng med dette legalisert produksjon av industriell hamp. Denne hamptypen, kommer fra planten Cannabis, nærmere bestemt Cannabis Sativa. Den er ikke aktuell til å bruke som rusmiddel pga av dens lave THC-innhold (>1%). For å bli høy må du da røyke en lyktestolpe på et par minutter. Dermed ugjyldiggjøres myndighetens argument mot å dyrke denne allsidige og energirike planten. Deres argument er basert på feile antagelser, idet de plasserer Cannabis Sativa i samme bås som andre Cannabis-planter med høyere THC nivå.

Disse feilaktige antagelser er det stadig flere som oppdager. Forskningsrådet viser blant annet til dyrking av Hamp i en “foresight-analyse” frem mot 2027. I energifremtidsanalysen tar de i tillegg med andre viktige fremtidsaspekter som; bioenergi, offshore vindkraft og solenergi. Uansett, vi fokuserer her på hamp. I sin fremblikk mot 2020-2027 skriver de blant annet: “Bøndene dyrker dels salix og hamp, men mange satser også på naturlig voksende gress og krattskog på de marginale arealene…I Europa begynner man å erstatte produksjon av raps med produksjon av hamp og salix (energiskog)…Energi- og gjødselkrevende råvarer som mais og raps, skiftes ut med præriegress, hamp og energiskog”. ((Hentet fra, s. 20,29 og 32 i Foresight 2007 Biodrivstoff og bioenergi En rapport fra prosjektet Foresight 2007 i regi av RENERGI-programmet i Forskningsrådet. – En av tre delrapporter ))

De skriver på side 32 at: “Biodrivstoff basert på lignocellulose, er fra 20-årene og utover blitt så konkurransedyktig, at det kan produseres og selges uten andre incentiver enn at de konkurrerende fossile kvalitetene ilegges karbonskatt”.

Her er nøkkelordet “Biodrivstoff basert på lignocellulose”. Hamp har nemlig et meget høyt innhold av cellulose (nesten 80%) og egner seg dermed ypperlig til å lage drivstoff med. Trær inneholder til sammenligning ca. 60 % cellulose.

En annen grunn til at hamp egner seg godt til et slikt formål, er at det ikke trenger å gå ut over matvareproduksjonen, slik som førstegenerasjons biodrivstoff gjør. Slikt er rett og slett moralsk forkastelig og illustreres godt på bildet til venstre. Hamp-planten kan dessuten leve i mye ulikt klima og trenger ikke den mest næringsrike jorden for å vokse. I tillegg bruker den faktisk ikke mer enn 90-130 dager å vokse på, noe som gjør at vi kan fortsette med å plante og høste i hyppig tempo. Trær bruker til sammenligning mellom 15 og 500 år å vokse opp på.

Nå er det på tide at Norge også begynner å bli bevisst på alle hampens fordeler og gunstige egenskaper. Vi må ikke fortsette å hvile på oljens skitne lauvbær, det har vi gjort lenge nok nå.

Foresightanalyse fra forskningsrådet – Rapport utarbeidet av forskningsrådet fra 2007 som ser fremover mot 2027.