Bølgen er på vei ned

Ifølge Peak-oil teorien til geovitenskapsmannen Marion King Hubbert, kom verdens oljeproduksjon til å nå sin topp omtrent rundt tusenårskiftet, og føre til at produksjon gradvis minket. Når han fremsatte teorien i 1974 ble han både ledd av og hardt kritisert, men når det kommer til stykket er vel det hele logisk. Ettersom oljeressursene, per definisjon, ikke er fornybare vil det ikke være så rart å tenke seg at de vil gå tom en dag.

Grafen nedenfor, som er satt sammen av det pålitelige britiske BP statistical review of World Energy 2008, viser gapet som vil åpne seg mellom tilbud og etterspørsel etter olje i verden fram til 2030. I 2007 er forbruket av olje omkring 85 millioner fat/dag. I 2030 vil utvinningen ha falt til omkring 40-50 millioner fat/dag. Dette er 60-70 millioner fat/dag mindre enn hva det internasjonale energibyrået IEA regner som nødvendig for at den økonomiske utviklingen skal kunne fortsette.

Hvis prognosen om gapet mellom tilbud og etterspørsel slår til, vil dette føre til høye oljepriser, ettersom markedet presser opp prisen. Dette igjen kan også få mange andre negative ringvirkninger. Hvis ikke vi klarer å erstatte den energien vi har gjort oss avhengig av med andre energikilder, vil det komme til å oppstå ressurskriger som springer utifra det mest elementære menneskelige behov – overlevelsesinstinktet.

På grunn av blant annet disse tingene er det dermed viktig at vi nå begynner å bli bevisst på hvordan vi bruker energi, og begynner å ta i bruk energikilder som er fornybare. Bølgen er på vei ned, og vi har surfet lenge nok.