«For da førsta (…) for da nienda(!)»

Ser poenget ditt i at dette er noe vi alle kan klare, men hvordan da?

Men fra spøk til revolver, som en velkjent lærer en gang sa. Poenget mitt med denne artikkelen var å peke på inkonsekvensen, ikke generelt, i kristne menneskers liv, men på et bestemt og essensielt emne – «ikke-vold.»

Min påstand her er at maktmisbruk, da mest synlig i form av fysisk vold, er noe som ikke kan samsvares med Jesu lære. Hvis vi bommer på dette punktet, bommer vi på noe som er så sentralt og helt i kjernen av evangeliet.

Hvordan vi kristne kan klare å bli konsekvent på alle områder kan jeg ikke komme med noe kjapt svar på nå, men jeg mener at «ikke-vold» prinsippet som Jesus lærte bort er noe vi alle kan klare. Og da snakker jeg ikke om å være pasifist når det er fredelige tilstander, det er jo nærmest alle, men når det er krig – selv når Hitler kommer inn i Norge skal vi ikke bruke vold mot han.

Det er rett og slett skremmende at kristne ikke er bevisste nok, gjerne en blanding av det og mangel på undervisning om denne siden av Jesu lære. Vi trenger lærere som opplyser folk om hvor inkonsekvent det er å «elske sine fiender» samtidig som vi støtter vår nasjon som selger våpen eller går til krig.

Men, Eirik, hvordan skal vi jobbe med denne inkonsekvensen vår? Fordi det er veldig innlysende at vi tar dette med til andre områder av våre liv. Mange ganger ser vi ikke vår synd, men er rask til å dømme andres. Vi ønsker å være sentrum i en relasjon, men setter ikke andre i sentrum. Vi er øyentjenere. Hvordan forandre på det?