Skjellsordet kristen

Kristen har vært et skjellsord helt fra første gang det ble tatt ibruk. Idag er det også et skjellsord, men på en litt annerledes måte.

Ordet kristen¹ blir brukt tre ganger i det nye testamentet². Det ble ikke brukt av kristusetterfølgerne når de skulle omtale seg selv, men av andre – og som et nedverdigende skjellsord.

Når vi hører ordet idag, har vi alle våre tanker om hva som ligger i det, men den offisielle definisjonen går generelt utpå at en kristen er en som etterfølger Jesus. Webster’s Dictionary definerer en kristen som “a) en person som bekjenner tro på Jesus som Kristus b) er en del av religionen bygget på hans lære.” Noe som strengt tatt ikke høres ut som en negativ betydning, men det igjen avhenger nok også hvem du spør – Nietzsche eller Bondevik. Uansett, ønsker jeg her å fremme en litt annen betydning av ordet – en for datiden – dvs hvilken betydning ordet hadde da, og en for nutiden – dvs hvilken betydning det har for meg idag.

Den første kilden vi har på at Jesusetterfølgerne ble kalt kristne var i Antiokia³. En annen kilde vi har er av den romerske historieskriveren Tacitus (ca. 60-120 e.kr) som skrev om Nero og at han gav de kristne skylden for den store bybrannen i 64 e.kr: “Kristus, grunnleggeren av navnet, hadde fått dødsstraff under prokurator Pontius Pilatus den gang Tiberius regjerte. Den skadelige overtroen opphørte en kort stund, men spredte seg deretter på ny, ikke bare i Judea, sykdommens hjemland, men i selve hovedstaden, hvor alt forferdelig og skammelig i verden samler seg og kommer på moten”⁴Josefus, den jødiske historieskriveren, nevner at flokken av “kristne” – oppkalt etter ham – ennå ikke har forsvunnet.⁵ En annen av de tidlige kilder som nevner kristne er guvernøren Plinius den yngre (ca. 101-110 e.kr), som skriver til Trajan om de kristne som nektet å ære keiserens bilde, han skriver videre: “De synger vekselsvis hymner til Kristus som til en gud.”⁶

Som vi har sett ovenfor ble ordet kristen⁷ først brukt av ikke-kristne for å omtale den grupperingen av mennesker som etterfulgte Jesus((Yehoshua på hebraisk)) fra Nasaret. De første Jesusetterfølgerne ble kalt kristne som en nedsettende betegnelse, og brukte ikke ordet om seg selv. De kalte hverandre, utifra det vi kan lese i det nye testamentet, brødre⁸, de trofaste⁹, utvalgte¹⁰, hellige¹¹ og displer¹², men ikke kristne.¹³ Når vi vet dette gir f.eks det en bedre forståelse for hvorfor Peter skriver:

«Lykkelige er dere når dere blir spottet for Den Salvedes navns skyld, for Guds Ånd, herlighetens Ånd, hviler over dere. La det bare ikke skje at noen av dere må lide straff for mord, tyveri eller annen ugjerning, eller for å ha blandet seg opp i andres saker. Men lider noen fordi han er en kristen, skal han ikke skamme seg, men prise Gud for dette navnet.»¹⁴

Peter sier at vi skal være takknemlige når vi blir kalt ved dette navnet¹⁵, noe som kan tyde på at dette ikke er en direkte positiv benevning. Dette understreker videre hva vi som Jesusetterfølgere skal gjøre. Vi skal: prise Gud når vi blir skjelt ut og slengt drit til for Hans navns skyld, vi skal snu det andre kinnet til når noen smekker til oss, vi skal gå to mil med en som tvinger oss til å gå en, vi skal også gi hjelmen vår hvis en krever sykkelen, vi skal elske tilbake hvis vi blir hatet og vi skal tilgi den som stjeler vår yndlingsgitar – rett og slett motsatt tankegang av hva som er naturlig. Det var flere grunner til at de første kristne ble forfulgt, hvor en av dem nok var deres særs motsatte og unaturlige livvstil.

Enkelte ganger spør folk meg om jeg er kristen, noe som er helt greit på en måte og ikke helt greit på en annen måte – det hele kommer an spørsmålsstillerens definisjon. Ettersom folk har alle slags mulige tanker om hva det vil si å være «kristen» velger jeg alltid å stille et motspørsmål tilbake om hva deres definisjon er. En kristen kan jo være mye rart: «En som er døpt og konfirmert», «en superkristen», «en som stadig kommer med pekefingeren og dømmer», «en som stemmer Krf eller Frp», «en som er avholds», «en som ikke tror på evolusjonsteorien», «en som er blir satt i tospann med hva den «offisielle» kirken har gjort opp gjennom historien» eller «en som tror at verden er skapt på syv dager og at jorden er 6000 år gammel». Det finnes utallige definisjoner, og utallige av dem vil ikke jeg ta til meg. I tillegg kunne jeg lagt ut side på side om den voldelige, maktsykte og kontrollerende offisielle kirke – dem som skulle være Guds representanter på Jorden. Jeg kunne lagt ut om forvrengningen av det enkle, men radikale evangeliet som Jesus forkynte, og vist at det «kirken» har representert faktisk har vært den rake motsetning. Men det får vi ta en annen gang.

Jeg, som alle andre, har formet mine tanker angående hvilke dagligdagse assosiasjoner som ligger bak ordet kristen, og som jeg har gitt uttrykk for ovenfor er ikke dette positive definisjoner. Jeg vil understreke at når jeg kaller «kristen» et skjellsord idag, er det utifra hva jeg opplever som vanlige assosisasjoner og dem som har vært formet av den «offisielle kirke» gjennom historien.

Hvis jeg skal kalle meg kristen er det utifra definisjonen om en som prøver å etterfølge Jesus og de prinsipper han lærte og utøvde, noe som strengt tatt fortjener å nevnes. Jesus dømte aldri, han brydde seg om de laverestående i samfunnet, han startet et fellesskap av likeverdige personer¹⁶, han forkynte at vi skulle elske alle som oss selv, tilgi istedenfor å bære nag, søke fred fremfor vold og han brydde seg om naturen og dyrene.

1. Kilde: http://jesus-messiah.com/html/christianos-christian.html gr. Christianos, er bygd opp av Christi-anos. In Antioch, a Syrian city (Acts 11:26), the disciples were first called Christianos (christi-anos, christi Strongs #5547  + abrev anosios Strongs #462) Anos is an abbreviation of anoseeos both meaning unholy, impious, and wicked (Strongs #462). The term is found in the New Testament two times: 1Tim 1:9-unholy and 2Tim 3:2-unholy. Anosios is further defined as «a» Strongs #1 a negative particle: «hosios» Strongs #3741 pure, pious, sacred, holy, consecrated. Thus «anosios» means not pure, not pious, not sacred, not holy, and not consecrated. To say Christianos is to speak directly about Jesus as an impure, impious, wicked, unholy and non-consecrated Christ. To call the disciples christianos is therefore no badge of pride nor a name to bear of which one would be proud. If the intent of the defamation was to speak evil of Jesus when this name was coined it cannot be made into a holy description by which disciples should name themselves. Who ever began to call the disciples followers of an unholy christ, certainly meant to create fear and horror in the minds of the world. [↩]
2. Apg 11:26; 26:28 og i 1.Pet 4:16 [↩]
3. Apgj 11:26 [↩]
4. Tacitius – Annales 15:44 [↩]
5. Antiquitates 18, 63-63. Skrevet i Roma i ca. 93 e.kr [↩]
6. Epistler 10:96 [↩]
7. gr. Christianos [↩]
8. gr. adelphoi [↩]
9. gr. pistoi [↩]
10. gr. eklektoi [↩]
11. gr. hagioi [↩]
12. gr. mathetai [↩]
13. gr. christianos [↩]
14. 1.Pet 4:14-16 [↩]
15. christianos [↩]
16. ingen over og ingen under [↩]