US now

Kan vi alle styre? Er et av de innledende spørsmål som dokumentaren US now stiller. Filmen dreier seg rundt det såkalte datasamfunnet, og setter et fokus på de muligheter som teknologien har gjort tilgjengelig for oss. Den viser hvilke praktiske forandringer som allerede er her; global kommunikasjon gjennom kanaler på nettet, og drar tankene i retning av hvilke fremtidige muligheter dette kan skape med tanke på styreformer.

Ordaket om at det er intet nytt under solen har slått feil. Det stemmer ihvertfall når det er snakk om den periode vår verden er inne i nå. Aldri har mennesker, skilt fra hverandre pga lange distanser, hav, fjell, og forpliktelser, kunnet kommunisere på en slik måte mulig idag. Jeg kan samtale med en i Kina her og nå. Jeg kan skrive med den personen, se den personen samtidig som den ser meg, høre de ord ytret av den personen bare ett sekund senere – uavhengig av distanse. I tillegg til alle disse, tidligere utopiske, kommunikasjonsmetodene kan vi også komme oss fysisk fra et sted til et annet, fortere enn noensinne. De fleste av oss i den vestlige verden kan sitte i flyvende jernfuglaktige ting, som er så snille å frakte oss dit vi selv vil. Det er ikke vanskelig å bli fascinert eller skremt av den perioden i verdenshistorien vi befinner oss i nå. Vi lever. Vi er her nå. Og vi kan ta del i ting, utenkelig for mennesker bare 100 år siden.

US now fremstiller perioden, og de muligheter vi har nå som veldig positive. De ser på det som en mulighet til at mennesker kan knyttes sammen, på tvers av landegrenser (kommuner og nabolag for den saks skyld), alder og utveksle tanker og erfaringer med hverandre. Gjennom dokumentaren følger de enkelte slike eksempler. En alenemor er del av et internettfellesskap med andre mødre, hvor de ofte i mangel av det tidligere familiesamholdet, kan dele erfaringer og lære av hverandre. Alenemoren anvender dette nettverket av mødre hyppig, og avtaler tilogmed et cafébesøk med en gjeng andre mødre. På samme måte følger vi en 19 årig amerikansk eventyrlysten gutt. Han har tatt kontakt med andre folk i andre land gjennom en internettkanal som heter Couchsurfing – en side for likesinnede mennesker med en sofa tilgjengelig for overnattingsbesøk. Disse eksemplene er et av aspektene ved den nye teknologien.

Et annet aspekt dreier seg rundt det spørsmål som stilles i begynnelsen av dokumentaren – kan vi alle styre? De følger så et engelsk fotballag, Ebbsfleet United, som siden Februar 2008 nærmest har blitt styrt av supporterne. Gjennom det webbaserte programmet MyFootballClub har medlemmene kunnet stemme på lagoppstillingen og spilleroverganger. Folket har reell makt over sitt eget lag og de føler nok et større ansvar og engasjement til laget sitt på grunn av dette.

Dokumentaren trekker så disse eksemplene et steg videre – et steg videre mot et større bilde. Ved de første eksemplene, trekker de ut elementene av felles tillit; ved det siste trekker de ut, for det første; muligheten til aktivt og delaktig demokrati, for det andre; ansvarsfølelsen som følger med. Den setter et viktig og interessant fokus på mange av de positive sidene ved den nyvunnede teknologi og dens muligheter. Dokumentaren var absolutt interessant, men den kunne ikke og hadde sikkert ikke som hensikt å trekke inn det hele og store bildet. Med det mener jeg at de leker med tanken om et nytt og aktivt demokrati, tilogmed det at folket selv skal være «staten» – de peker litt i retning mot anarki (som jeg finner særs interessant). Så, uten selv å trekke en konklusjon, sender de interessante tanker ut til folket – tanker som kan utvikles videre og muligens være til stor hjelp.