Everlasting Hills: the world before and after Jesus

Everlasting Hills: the world before and after Jesus, skrevet av Thomas Cahill er en omfattende bok som tar for seg den verden som Jesus ble født inn i, den han levde i og den han forlot. Og gjorde hans komme, lære og liv en forskjell i verden?

Desire of the everlasting hills

I starten maler forfatteren med brede pensler og legger grunnlaget for den verden Jesus ble født inn i. Først presenterer han hvordan verden var skilt. Kulturer levde nært, ihvertfall gjennom dagens brilleglass, uten å ha kontakt med hverandre inntil Aleksander den Store entret banen og bragte ulike kulturer og «verdener» sammen – helleniseringen var igang. Hellenismen, som er en betegnelse på en epoke i antikk historie i tidsrommet fra Aleksander til den ble endel av Romerriket (30 f.kr). Den hadde en vid utstrekning, og var mye preget av gresk kultur. Prosessen førte de ulike verdenene et hakk nærmere, og verden i sin helhet ble mindre. Det var i denne settingen, i denne fusjonen mellom gresk, jødisk, romersk kultur Jesus ble født.

Thomas Cahill er en amerikansk forfatter. Han er best kjent for The Hinges of History serien, en syv volum serie hvor han presenterer formende perioder i den vestlige sivilisasjonen. Hittil inkluderer serien, bestselgerne:

  • How the Irish Saved Civilization: The Untold Story of Ireland’s Heroic Role from the Fall of Rome to the Rise of Medieval Europe (1995)
  • The Gifts of the Jews: How a Tribe of Desert Nomads Changed the Way Everyone Thinks and Feels (1999)
  • Desire of the Everlasting Hills: The World Before and After Jesus (2001)
  • Sailing the Wine Dark Sea: Why The Greeks Matter (2004)
  • Mysteries of the Middle Ages: The Rise of Feminism, Science, and Art from the Cults of Catholic Europe (2006)

I tillegg til å presentere den verden Jesus kom inn i, var i og forlot, klarer han å presse inn mye egne tolkninger av de historiske hendelser, i tillegg til studier av de nyetestamentlige skrifter, hvem som har skrevet dem, forskjeller og historiske dateringer av dem. Forfatteren har også endel interessante tanker om hvilke av de rådende jødiske sekter Jesus var mest enig med, nemlig den som det tyder på at døperen Johannes holdt sammen med – Essenerene (dem som visstnok skal ha forfattet dødehavsrullene gjemt i ørkengråttene i Qumran). De hadde trukket seg utifra Jerusalem for de mente at de ortodokse jødene, dvs fariseerne og dem som blandet seg på en upassende måte med romerne, var hyklere som ikke fulgte loven på rett måte. De levde sammen i fellesskap og delte eiendelene, levde i frivillig fattigdom i påvente av den kommende Messias.

Han prøver å se den historiske Jesus gjennom de ulike bibelskribentenes øyne, hvorfor de presenterte ham slik idet han beriker vår innsikt til deres forfatterskape. Cahill skriver ærlig rundt emner som ikke alle andre tørr å nevne, uten å komme med for bastante svar – han nevner at det kan være slik og slik. Seksjonen om Paulus og bibelskribenten Johannes er spesiellt interessante, og er noe bibelstudenter på alle nivå burde pløye seg gjennom.

I begynnelsen skriver Cahill om noe av hovedformålet med denne boken og serien hans, nemlig om de kulturelle påvirkningene opp gjennom historien. Og med dette friskt i minnet, stiller han spørsmålet innledningsvis: Utgjorde Jesus en forskjell? Er vår verden – i det århundre som begynte med tyrkisk folkemord mot armenerne, idet det hadde sitt grufulle høydepunkt med sin presise og kaldberegnende utryddelse av seks millioner jøder (og fem millioner andre), for ikke å snakke om den innade nedslaktiningen påført av sine egne russiske og kinesiske myndigheter, for nå å ende med folkemord i sentralafrika og etnisk rensning på Balkan, som fremdeles – og grufullt nok – under en kontinuerlig prosess. Er vår verden noe bedre enn den som var rådende for fireogtyve århundreder siden? Påvirket verdiene forkynt av Jesus den anglikanske dronning Elizabeth eller hennes motstander, den katolske Earl O`Neill? Nølte hun under blodsutgytelsene på slagmarkene? Lurte han på, bare en eneste gang idet han overvåket de nedslaktede og opphakkede menneskene, de utslåtte øynene, om det fantes en annen måte? Han skriver så om en Haug (Hill på engelsk) hvor det kriges, etter å ha kommet innom mye ulikt materiale avslutter han med noe annet som skjer på ved denne Haugen – arbeidet til fellesskapt Sant’Egidio. Et fellesskap startet av noen Jesusetterfølgende studenter i 1968. Det er nå ca 50 000 mennesker som er inkludert i dette fellesskap i mer enn 70 ulike land, hvor de arbeider for fred, ber daglig, hjelper de fattige og forkynner det glade budskap om Jesus som Verdens frelser.

Jeg fant boken lettlest, interessant og spennende. Anbefales på det sterkeste!

Share

Kommentarer

Ingen kommentarer

Kommenter artikelen

Navn *

Epost *

Nettside