Tre «helveter» oversatt som ett

Dette lille ordstudiet er en del av en større artikkel på siden her, som heter «En evighet i flammene?» Jeg tenkte jeg skulle legge ut denne delen ettersom det er viktig å ha kunnskap om hvilken forskjell som ligger i de ulike ordene på grunnteksten, samtidig som dette kan være en interessant «teaser» til videre lesning. Ordet som er oversatt helvete (hell i engelske oversetteler) i norske bibler kommer fra fire ulike ord i grunntekstene, og det er dermed ikke rart at det er blitt endel forvirring rundt læren om Helvete. Tradisjonen har klart å koke opp en ganske merkverdig helveteslære pga manglende fokus på nøyaktig kunnskap (gr. epignosis – Kol 3:10). De fire forskjellige ordene gir tre ulike meninger – Tre ulike «helveter».

1) De to første ordene er Sheol og Hades. Det Hebraiske ordet sheol, brukt i det gamle testamentet, har den samme betydningen som hades, et av de greske ordene oversatt helvete i det nye testamentet. Anchor Bible Dictionary forklarer betydningen av begge ordene: «The Greek word Hades … is sometimes, but misleadingly, translated «hell» in English versions of the New Testament. It refers to the place of the dead … The old Hebrew concept of the place of the dead, most often called Sheol … is usually translated as Hades, and the greek term was naturally and commonly used by jews writing in greek» (Kilde: 1992, Vol. 3, p. 14 «Hades, Hell»). Både sheol og hades refererer til graven. En sammenligning av en gammeltestamentlig og en nyetestamentlig passasje bekrefter dette. Sal 16:10 sier, «Du overgir meg ikke til dødsriket [sheol], du lar ikke din trofaste tjener gå til grunne.» I Apg 2:27 siterer apostelen Peter dette verset og viser at dette er en referanse til Kristus og hvor Han gikk når Han døde – Ånden Hans returnerte til Gud (Luk 23:46, Høy 12:7), Kroppen hans ble plassert i en grav som tilhørte Josef av Arimitea. Disse to passasjene viser oss at Hades er det samme som Sheol, og at Jesu kropp ikke gikk til grunne i graven fordi Gud reiste Ham opp derfra. Mange skriftsteder som bruker oversettelsen helvete i King James versjonen snakker bare om graven, stedet hvor alle, uansett urettferdig eller rettferdig, går når de dør. Det hebraiske ordet sheol er brukt 65 ganger i det gamle testamentet. I den engelske King James utgaven er ordet oversatt til «grave» 31 ganger, «hell» 31 ganger og «pit» 3 ganger. Det greske hades er brukt 11 ganger i NT. I King James oversettelsen brukes oversettes hades til «helvete» (eng. «hell») ved alle tilfeller utenom ett. Unntaket finner vi 1.Kor 15:55, hvor det er oversatt «grave» på engelsk (grav i norsk KJV, og død i de fleste andre). I den Nye King James oversettelsen brukte oversetterne bare like så greit det originale greske ordet Hades ved alle 11 tilfellene. Det gjenstår nå å nevne de to andre ord som oversettes helvete i Det Nye testamentet.

2) Det tredje ordet er tartaroo, som bare er brukt én gang i Bibelen (2.Pet 2:4). Det skal sies at dette ordet oversettes som avgrunnen i de fleste norske oversettelser, men oversettes «hell» i den engelske King James oversettelsen. Dette ordet refererer i 2.Pet 2:4 til det sted hvor de falne engler er holdt i fangenskap inntil deres dom. The Expository Dictionary of Bible Words forklarer at tartaroo betyr «å holde noen i tartaros» og at «Tartaros var det greske navnet for den mytologiske avgrunn hvor de opprørske guder ble oppbevart» (Kilde: Lawrence Richards, 1985, «Heaven and Hell»). Peter brukte denne referansen til den daværende mytologien for å forklare på en forståelig måte at de engler som hadde gjort opprør ble «holdt i varetekt i mørkets huler inntil dommen.» Ordet Tartaroo er ifølge Bibelen kun anvendelig for falne engler – ikke mennesker, og det nevnes heller ikke her noe om evig pine.

3) Det fjerde ordet som er oversatt til helvete i Bibelen er Gehenna. Dette ordet refererer til en straff for de ugudelige – men dog ikke på samme måte som tradisjonen og menneskers fantasi har funnet ut hva straffen skal gå utpå. Gehenna refererer til en dal like utenfor Jerusalem – Hinnomdalen (Jos 18:16). På Jesu tid var denne dalen det vi idag vil kalle for en søppelfylling. Et sted hvor alt søppel, skrot og drit ble kastet for deretter å bli fortært i den ilden som konstant brente der. Skrottene av døde dyr og kroppene til enkelte forhatte kriminelle ble kastet der for å bli brent. Jesus brukte dette bestemte historiske sted, og det som foregikk der, for å hjelpe oss og dem til å forstå hvilken skjebne som ventet dem som ikke omvendte seg i fremtiden.