Ingen nåde – Ingen hvile

Uten Guds overveldende nåde er det en umulighet for oss å hvile og slappe av fremfor Ham. Tilfellet blir da et stadig jag for å oppnå Hans gunst og anerkjennelse, og som vi vet ifra bergprekenen (Matt 5) satte Jesus standarden rimelig høyt. Nåden i Kristus gjør oss istand til å hvile i Hans kjærlighet slik at det på denne måten bare går stadig mer opp for oss at Hans agapekjærlighet er ubetinget – uansett all bomming på målet (gr. Hamartia) vi klarer å prestere.

La oss ivre etter hvilen

Heb 4:10-11 «Den som kommer inn til hans hvile, får jo hvile fra sine gjerninger, slik Gud hvilte etter sine. La oss derfor ivre etter å komme inn til denne hvilen, så ingen faller fra på grunn av samme slags ulydighet.«

Hans hvile er å kjenne (gr. epignosis) Hans nåde, for uten den er det ingen hvile. Det er Hans nåde, og den alene, som gjør oss istand til å kunne hvile og være totalt ærlige framfor Ham. Hvilen i Kristus krever ikke gjerninger, men det krever tro (Heb 11). Hvis vår frimodighet framfor Gud var basert på våre gjerninger, vår flotte fromme opptreden, vårt arbeid, eller tilogmed vårt ønske til forandring, ville det aldri vært trygt å være sårbar fremfor Ham. Hvis verdien av våre gjerninger var det som etablerte vår frimodighet for Gud, kunne vi aldri hvile, for vi kunne aldri ha gjort nok!

Heldigvis er ikke vår frimodighet basert på hva vi gjør og kan gjøre. Vi står akseptable framfor Ham ene og alene gjennom det verk Kristus har gjort for oss. Vi er fullstendig hellig og rettferdig framfor Gud pga Jesus, ikke pga våre gjerninger, opptreden, rettferdige ønsker eller harde innsats. Noe som gjør at vi kan være trygg og fullstendig ærlig framfor Gud. Han kommer ikke til å fornekte oss på basis av vår synd – uansett hvor mørk og destruktiv den isåfall måtte være. Han vet allerede om den og aksepterer oss allikevel. Å erfare denne aksepten hos Gud ved å være fullstendig ærlig med Ham er av stor nytteverdi for oss og er nøkkelen til vår forandring og ferd som en kristen.
Når vi hviler i Kristus med total ærlighet, gir vi Ham en sjangse til å vise at Han elsker oss tiltross for vår synd. Vi gir Ham en sjangse til å vise at Han elsker oss, våre evige sjeler, ikke på grunn av vår oppførsel, men til tross for den. Og erfaringen av denne ubetingede kjærligheten er det punktet som etterhvert styrker og motiverer oss til å komme ut av vår synd. Kun når vi kan hvile og erfare Guds kjærlighet som vi er kan vi bli styrket til genuint bli bedre enn det vi nåværende er.